Sammendrag
Paleoklimatologi er viktig for å kunne forutse kommende klimavariasjoner. 1600- og 1700-tallet regnes for å være en del av den lille istid. Den lille istid er en globalt kjøligere periode, og som for det nordiske området kan avgrenses fra 1300-1920 (Humlum 2010). Men innad i 1600- og 1700-tallet ser man forholdvis store variasjoner både med tanke på temperatur og nedbør. For å finne ut noe om klimaet i Norge under disse århundrene så kan man se til lange tidsserier som kan fortelle oss noe om for eksempel temperaturvariasjonene i Norge i denne periode. En slik temperaturserie er fra Sentral-England, og går helt tilbake til midten av 1600-tallet (Parker et al. 1992). I tillegg til slike lange serier kan man bruke historisk informasjon og proxydata.
Undersøkelser tyder på at 1600-tallet var et århundre med forholdsvis lave gjennomsnittstemperaturer og med forholdsvis lite vinternedbør. Første halvdel av 1700-tallet i Norge var derimot preget av høyere vintertemperaturer og mye vinternedbør. Og denne økningen i nedbør kan hvertfall delvis ha vært årsaken til at vestlandsbreene fikk sitt lille istids maksimum rundt 1750 (Nesje og Dahl 2003). Mot slutten av 1700-tallet fikk man igjen kaldere gjennomsnittstemperaturer, og lavere vinternedbør. 1900-tallet regnes i motsetning til 1600- og 1700-tallet som et relativt varmt århundre, men også her ser man variasjoner i temperatur og nedbør i de instrumentelle seriene fra både Østlandet og Vestlandet (met.no 2012). Iøynefallende i disse seriene er en temperaturtopp rundt 1930, kjøligere temperaturer mellom 1960 og 1980, før man igjen fikk temperaturstigning fram mot årtusenskiftet. Først steg vintertemperaturene rundt 1985, mens sommertemperaturene fulgte etter rundt 1990-tallet. Sammen med økningen i vintertemperatur på 1980-tallet fikk man også en økning i vinternedbør. Denne sammenhengen mellom vintertemperatur og vinternedbør kobles ofte opp mot den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) som er et atmosfæremønster som påvirker vintertemperaturer og vinternedbør i Europa. Temperatur- og nedbørsseriene fra 1900-tallet viser variasjoner i at temperatur og nedbør ofte svinger ganske likt for Østlandet og Vestlandet, selv om Østlandet er forholdsvis kontinentalt og Vestlandet er forholdsvis maritimt, og selv om utgangverdiene er forskjellige. Seriene viser også at variasjoner i temperatur og nedbør kan være knyttet til en spesifikk årstid.