Abstract
Tunsbergdalen er en glasialt erodert dal i indre del av Sogn og Fjordane. Innerst i Tunsbergdalen ligger fastlands-Norges og -Europas lengste utløpsbre, Tunsbergdalsbreen. Denne drenerer deler av platåbreen Jostedalsbreen. Brefronten terminerer i en proglasial sjø. Dalen ble oppdemt i 1978, og vannet går til Leirdøla kraftverk som er driftet av Statkraft.
For å bedre driften av Leirdøla kraftverk ble det generert en ny magasinkurve. Magasinkurven viser tilgjenglig vannvolum ved ulike vannstander. Grunnlaget for magasinkurven er volumberegninger av en interpolert overflate basert på dybdepunkter innsamlet ved ekkolodding august 2009.
En analyse av sedimentasjonsendringer i magasinet ble utført med tre ulike metoder. En terrengmodell av dalen før utbygging ble generert av 14 flybilder fra 1974. Differansen mellom disse to terrengmodellene vil gi en romlig kvantitativ fordeling av volumendringen i Tunsbergdalen. Differanse-terrengmodellen viste seg å inneholde feil, og derfor brukt til visuell analyse av endringene. Differansen mellom den nye og den gamle magasinkurven ble også brukt til å beregne volumendringene ved ulike vannstander. Disse to metodene viste seg å samsvare godt. En automatisk sedimentprøvetager og en vannføringsstasjon ble etablert for å måle suspensjonstransporten fra isbreen til magasinet gjennom smeltesesongen 2009.
Suspensjonstransporten ble beregnet til 28,5*103 tonn for 2009. Sedimenttransporten målt i 2009 er lavere enn målinger utført i Tunsbergdalen på 60- og 70-tallet. Kornfordelingsprøver viser redusert andel grovt suspensjonsmateriale i prøver fra 2009 i forhold til i 1972. Dette viser at den proglasiale sjøen fanger opp materiale, noe som har ført til minkende sedimenttransport til magasinet. Volumet som suspensjonstransporten målt i 2009 vil utgjøre i magasinet er kun 0,02 mill m3/år. Det kan derfor gå lang tid før magasinkurven må endres på grunn av sedimentakkumulasjon. Det kreves derimot oppfølging av den proglasiale sjøens utvikling og fyllingsgrad. Eventuelt kan magasinet oppmåles etter 10-15 år for å vurdere endringen i magasinet.