Permafrostrelaterte landformer i Dovrefjellregionen : Med vekt på forekomst og utvikling av iskjernemorener

Abstract

I Dovrefjellregionen, Sør-Norge, er det gjort permafrostundersøkelser knyttet til iskjernemorener og steinbreer. På Dovrefjell er det alpin permafrost fra ca 1450-1550 m.o.h., og alle lokalitetene som er undersøkt ligger rundt denne høyden. Av undersøkelser er det gjort temperaturmålinger med miniloggere fra august 2008 til august 2009 på eller ved samtlige lokaliteter, og det er gjennomført en analyse med digital fotogrammetri med subtraksjon av digitale terrengmodeller (DTM). Fotogrammetriundersøkelsen er basert på data fra 1961 og 2008. I tillegg har det på grunnlag av feltarbeid vært gjort observasjoner og dermed bedømmelser av form og tilstand for utvalgte moreneavsetninger. Feltobservasjoner har tydet på at en nedsmelting av iskjernemorene har foregått i nyere tid på lokaliteten Kleinegga (vestre del av Dovrefjellregionen). Dette ble også dokumentert ved subtraksjon av DTM mellom 1961 og 2008, som viste at store deler av terrengoverflaten på morenen har sunket med over fem meter i perioden. Temperaturmålinger indikerer at det er permafrost på lokalitetene sentralt på Dovrefjell, mens temperaturmålinger på lokaliteten Kleinegga tyder på at det her ikke er permafrost. Generelt har temperaturmålinger avdekket at blokkmark favoriserer utbredelse av permafrost, og at dette er til fordel for iskjernemorener og steinbreer i studieområdet. Målinger som er gjort på lokaliteter ved fjellet Snøhetta, sentralt på Dovrefjell, tyder på at bakken influeres av temperaturer på bakkeoverflaten som er opptil 1,5 °C lavere i blokk enn for vanlig morenedekke. Temperaturutviklingen på den meteorologiske målestasjonen Fokstugu, som ligger sør på Dovrefjell, viser at det i det siste tiåret har vært i overkant av 1,5 °C varmere enn det var på 1950 og 1960-tallet. Permafrost/iskjerne på Kleinegga har trolig smeltet i hovedsak i løpet av de siste tjue årene, basert på informasjon om temperaturutviklingen på Fokstugu.