Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:03:12Z
dc.date.available2013-03-12T09:03:12Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-04-17en_US
dc.identifier.citationHaugen, Kristin. Endring i sedimentkilder etter sikringsarbeider i et leirvassdrag, Gråelva, Nord-Trøndelag. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/12422
dc.description.abstractGråelva ligger i Nord-Trøndelag fylke, Stjørdal kommune. Feltarealet er på 47 km2 ved målestasjonen 124.15 Børstad. Gråelva renner gjennom Skjelstadmarka, et område med store kjente forekomster av kvikkleire. Gråelva har vært en av de mest materialførende elvene i Norge. Den har i de nedre områdene gravd seg ned opptil 30 meter i løsmasser avsatt mot slutten av siste istid. Det er i historisk tid gått en rekke kvikkleireskred i området, og landskapet bærer preg av dette. For å sikre mot ras og erosjon startet NVE sikringsarbeider i 1992. Det undersøkes i oppgaven om utførte sikringsarbeider i Gråelva har ført til at elveløpet nedenfor inngrepene er påviselig mer ustabilt. Beregnet årlig transport av suspendert materiale i Gråelva ved Børstad er fra 1993 til 2005 redusert til ca 1/4. Vannføringen antas å være uendret i volum i måleperioden og de klimatiske forholdene stabile slik at de påviste endringer i sedimenttransporten skyldes endringer i elveløpet som følge av forbygninger. Variabiliteten i årlig sedimenttransport tilskrives hyppigheten av høye vannføringer det enkelte år. Sammenligning av måleseriene ved Øvre Gråelv og Gråelv i årene 1998 og 1999 viser at sedimenttransporten ved Øvre Gråelv er mer tilførselsbetinget enn ved Gråelv. Reduksjonen i årlig suspendert transport ved Børstad bru tilskrives effekten av forbygningene. Det er i 1999 observert økt erosjon i øvre og nedre deler av området mellom Luddubekkens utløp og Børstad bru. I øvre del har dette sammenheng med redusert sedimenttransport inn i området og tyder på økt erosjon nedstrøms forbygningene. I de nedre delene kan dette være forårsaket av hyppigere isgang og økt flomhøyde. Sedimenttransporten i 2005 er redusert forholdsvis mer enn andel av elveløpet som er forbygd. Etablering av terskler i det forbygde området vinteren 1999 har antagelig bidratt til denne utviklingen, men det er ikke målt profiler eller kartlagt erosjon i Gråelva etter 1999. Skiftningen mot økende andel positiv hysterese tyder på at sedimenttransporten i området blir mer hydraulisk betinget og at sedimentkildene ligger nærmere målestasjonen. På grunnlag av dette konkluderes det med at erosjonen langs elveløpet nedstrøms forbygningene er økt fram til 1999, som et resultat av redusert sedimenttransport inn på strekningen og høyere flomvannstand forårsaket av redusert friksjon i det forbygde elveløpet. Etter terskelbygging i 1999 vil flomvannet holdes tilbake og gi mindre erosjon i elveløpet. Redusert sedimenttransport vil fortsatt gi økt potensiale for erosjon nedstrøms forbygningene.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectnaturgeografien_US
dc.titleEndring i sedimentkilder etter sikringsarbeider i et leirvassdrag, Gråelva, Nord-Trøndelagen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-04-26en_US
dc.creator.authorHaugen, Kristinen_US
dc.subject.nsiVDP::450en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Haugen, Kristin&rft.title=Endring i sedimentkilder etter sikringsarbeider i et leirvassdrag, Gråelva, Nord-Trøndelag&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-14815en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo56488en_US
dc.contributor.supervisorKjell Nordseth, Sverre Husebyeen_US
dc.identifier.bibsys070595283en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/12422/1/HovedoppgavexKristinxHaugen.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata