Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T08:58:16Z
dc.date.available2013-03-12T08:58:16Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-05-14en_US
dc.identifier.citationDugstad, Marie. Effekter av PPARδ agonist og NSAIDs i cellelinjer fra coloncancer. Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/12278
dc.description.abstractEpidemiologiske og eksperimentelle data tyder på at ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) kan redusere risikoen for kreft. Det er antatt at denne effekten skyldes hemming av cyklooksygenase (COX) og dermed redusert prostaglandinproduksjon. Det foreligger imidlertid data som kan tyde på at også COX-uavhengige mekanismer kan bidra til den beskyttende effekten av NSAIDs. Målet med denne oppgaven var å undersøke om effekter av NSAIDs medieres via peroksisom-proliferator-aktivert reseptor δ (PPARδ). Det ble benyttet to kreftcellelinjer isolert fra tykktarm, HT 29 og HCT 116. Aktiviteten av NSAIDs på PPAR ble undersøkt i et reporter-assay der et PPAR-responsivt-element koblet til luciferase ble transfektert inn i cellene. Deretter ble de stimulert med PPARδ agonist og forskjellige NSAIDs. Humane myotuber ble også benyttet for å måle oksidasjon av oljesyre til CO2 ved stimulering med PPARδ agonist og NSAIDs. Ekspresjon av COX-2, 15-hydroksyprostaglandin dehydrogenase (15-PGDH) og PTEN i HT 29 og HCT 116 celler, forbehandlet med PPARδ agonisten GW 501516 eller NSAIDs, ble målt ved Western blotting. Et cAMP-assay ble benyttet for å måle cAMP i celler som var forbehandlet med GW 501516, og deretter stimulert med PGE2. cAMP-produksjon er et indirekte mål på ekspresjon av EP-reseptorer. I reporter-assayet var det bare de høyeste konsentrasjonene av sulindaksulfid og GW 501516 som ga signifikante resultater på luciferaseaktiviteten. Effekten av rosiglitazon, sulindaksulfid og indometacin skyldes sannsynligvis en aktivering av PPARγ. I de humane myotubene resulterte behandling med GW 501516, rosiglitazon, sulindaksulfid og indometacin i økt oksidasjon av oljesyre, men responsene var små og ikke signifikante. Det viste seg at de cellelinjene vi hadde valgt ut ikke egnet seg til å bestemme om effektene av NSAIDs var mediert via PPARδ, fordi både PPARδ og PPARγ var uttrykt i cellene, og effekten på PPARγ dominerte. Forbehandling av cellene med GW 501516 førte til en signifikant nedgang i PGE2 stimulert cAMP-akkumulering. Undersøkelsene av ekspresjonen til PTEN, COX-2 og 15-PGDH i HT 29 og HCT 116 cellene, stimulert med GW 501516 og NSAIDs, ga ingen signifikante resultater. Samlet sett tyder resultatene på at NSAIDs i hovedsak utøver sine effekter ved å stimulere PPARγ. For å undersøke effekten av NSAIDs på PPARδ bør en vurdere å benytte cellelinjer som ikke uttrykker PPARγ, eller som overuttrykker PPARδ.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectfarmakologi PTEN Cox-2 dose-responskkurver Westrn blott tykktarmskreft ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler kreften_US
dc.titleEffekter av PPARδ agonist og NSAIDs i cellelinjer fra coloncancer : Medieres effekter av NSAIDs via PPARδ?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-07-30en_US
dc.creator.authorDugstad, Marieen_US
dc.subject.nsiVDP::568en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Dugstad, Marie&rft.title=Effekter av PPARδ agonist og NSAIDs i cellelinjer fra coloncancer&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-22562en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo91812en_US
dc.contributor.supervisorDagny Sandnes, Hege Thoresenen_US
dc.identifier.bibsys092852513en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/12278/1/Dugstad_masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata