Abstract
Bakgrunn.
Fram til oktober 2008 var det registrert tre reseptpliktige legemidler med indikasjon vektreduksjon i Norge; orlistat, sibutramin og rimonabant. Ingen tidligere studier har beskrevet bruk av vektreduserende legemidler blant norske pasienter og deres
ko-medikasjon. Hensikten med studien har vært å besvare følgende spesifikke hovedspørsmål:
1. Hvilke andre legemidler bruker individer med reseptuttak på vektreduserende legemidler (vektred.lm.)?
2. Hvordan kan denne legemiddelbruken beskrives i forhold til kjønn, alder og bosted?
Metode.
Studien er en farmakoepidemiologisk studie hvor datamaterialet ble generert fra det norske reseptregisteret (NorPD). Alle pasienter med minst ett uttak av et vektreduserende legemiddel (ATC-kode A08A) i perioden januar 2004 til og med desember 2007 ble identifisert, samt alle opplysninger om annet reseptuttak i samme periode.
Resultater.
Gjennomsnittlig antall brukere av vektreduserende lm per år var 35 600. Av disse var 4 av 5 kvinner. Forbruket lå høyest blant 30-60-åringer med ca 12-14 brukere per 1000 innbyggere. Det var ingen betydelige forskjeller i henhold til hvilken helseregion brukerne bodde i. Én av fire hadde kun én ordinasjon av vektreduserende legemidler. Svært mange pasienter hentet ut mengder som tilsvarer at de brukte lavere dosering enn anbefalt eller at de ikke var under kontinuerlig behandling. Det var høy grad av ko-medikasjon blant pasientene. En av tre hadde et samtidig bruk av vektreduserende legemidler og diabetesmidler, blodtrykksmidler og/eller lipidsenkende midler. En av fire hadde et samtidig bruk av vektreduserende legemidler og antidepressiva og/eller psykoleptika. En større andel menn enn kvinner hadde et samtidig bruk av vektreduserende legemidler og blodtrykksenkende legemidler (40,4 % mot 27,2 %), lipidmodifiserende midler (24,4 % mot 11,9 %) og diabetesmidler (12,7 % mot 6,4 %), mens en større andel kvinner enn menn hadde et samtidig bruk av vektreduserende legemidler og antidepressiva (16,1 % mot 9,5 %), anxiolytika/hypnotika/sedativa (18,8 % mot 14,0 %) og antipsykotika (4,0 % mot 2,9 %). Store andeler av både menn og kvinner hadde et samtidig bruk av smertestillende legemidler (henholdsvis 30,5 % og 37,8 %). Blant brukere av sibutramin hadde 1 av 10 minst ett tilfelle av samtidig bruk med interagerende legemiddel.
Konklusjon
Det er klare forskjeller mellom kvinnelige og mannlige brukere av vektreduserende legemidler når det gjelder ko-medikasjon; kardiovaskulære legemidler og antidiabetika brukes oftere av menn, mens antidepressiva og psykolpetika brukes oftere av kvinner. Leger som forskriver vektreduserende legemidler bør bli mer oppmerksomme på mulige interaksjoner med andre forskrevne legemidler. Det er viktig å følge brukere av vektreduserende legemidler over tid både med henhold til klinisk effekt og sikkerhet. Disse legemidlene og legemiddelbrukerne vet vi fortsatt ikke nok om.
Background
Three drugs were approved for treatment of obesity in Norway by October 2008; these included orlistat, sibutramine and rimonabant. The purpose of this study was to investigate whether patients using antiobesity drugs use other prescription drugs simultaneously, which other prescription drugs are used and whether there is an association between concomitant drug use and the patients gender, age and place of residence. No studies on the use of antiobesity drugs among Norwegian patients and their co-medication have been conducted thus far.
Methods
The study is a population-based study where data was retrieved from the Norwegian Prescription Database (NorPD). All patients who had an antiobesity drug (ATC code A08A) dispensed from a Norwegian pharmacy between January 2004 and December 2007 were included in the study. Information on all other prescription drugs these patients dispensed during the same period was also collected.
Results
On average 35 600 patients had antiobesity drugs dispensed each year; 4 out of 5 patients were women and most patients were 30-60 years old. One out of four patients had antiobesity drugs dispensed only once. Many patients had quantities dispensed indicating that they used lower doses than the defined daily dose or that they had an erratic and non-continual use of the medicine. A considerable number of the patients used other prescription drugs concomitantly with antiobesity drugs; one in three patients used antidiabetics, antihypertensives and/or cholesterol-lowering agents concomitantly, and one in four used antidepressants and/or psycholeptics concomitantly. A greater percentage of men used antihypertensives (40.4 % against 27.2 %), cholesterol-lowering agents (24.4 % against 11.9 %) and antidiabetics (12.7 % against 6.4 %) concomitantly with antiobesity drugs when compared to women. On the other hand, a greater percentage of women used antidepressants (16.1 % against 9.5 %), anxiolytics/hypnotics/sedatives (18.8 % against 14.0 %) and antipsychotics (4.0 % against 2.9 %) concomitantly with antiobesity drugs when compared to men. Both men and women used to a great extent analgesics (30.5 % and 37.8 %) concomitantly with antiobesity drugs. One out of ten patients using sibutramine had at least on one occasion used an interacting drug concomitantly.
Conclusion
There is a clear difference in the pattern of co-medication between men and women using antiobesity drugs; cardiovascular and antidiabetic drugs are more common among men, while antidepressants and psycholeptics are more common among women. Clinicians prescribing antiobesity drugs should be more aware of possible interactions with other prescribed drugs. It is important to follow up patients receiving antiobesity drugs over time not only to ensure adequate clinical outcome but also their safety. There is still insufficient information about these drugs and the patients using them.