• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
  • Farmasøytisk institutt
  • Farmasøytisk institutt
  • View Item
  •   Home
  • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
  • Farmasøytisk institutt
  • Farmasøytisk institutt
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Syntese og biologiske studier av nye PPARdelta agonister

Leinaas, Tora
Master thesis
View/Open
No file.
Year
2008
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-21475

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • Farmasøytisk institutt [1364]
Abstract
Utviklig av metabolsk syndrom og type 2 diabetes er et økende problem globalt. Forskning på dette området er derfor viktig. Det er blitt klart at kjernereseptorer spiller en sentral rolle i det patologiske bildet som utgjør disse tilstandende, og spesielt synes de tre reseptorisoformene av peroxisome proliferator aktiverende reseptorerer (PPAR); PPARα, γ og δ å ha en viktig betydning i denne sammenhengen.

Mens selektive agoniser for de to førstsnevnte reseptorene har vært kjent i mange år, er det først den senere tid at slike har blitt identifisert for PPARδ. Dette har bidratt til mye forskningen rundt den biologiske rollen til PPARδ, og denne synes å ha en nøkkelrolle i opprettholdelse av en normal fysiologisk metabolsime. Det er derfor rettet ekstra interesse rundt forskning på dennes potensielle farmakologiske verdi.

Formålet med denne oppgaven var å syntetisere nye PPARδ agonister, basert på strukturen til den syntetiske forbindelsen GW501516, som er en av de mest potente og selektive PPARδ agonistene identifisert per i dag. Det lyktes med å syntetisere to forbindelser med små strukturelle endringer i forhold til GW501516. Disse ble analysert med hensyn til aktiveringsprofil ovenfor PPARδ, og selektivitet mot denne i forhold til de to andre PPAR-isoformene. Ut i fra de utførte analysene synes begge forbindelsene å være like effektive mot PPARδ som GW501516, men betydelig mindre potente. I tillegg synes begge forbindelsene å vise lik grad av aktivitet mot PPARα og δ ved høye konsentrasjoner, men betydelig mindre aktivitet mot PPARγ.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy