Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T08:56:14Z
dc.date.available2013-03-12T08:56:14Z
dc.date.issued2002en_US
dc.date.submitted2002-12-18en_US
dc.identifier.citationAaberge, Astrid. Stabilitet av kitosan-DNA formuleringer. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/12231
dc.description.abstractSammendrag I genterapi brukes DNA som legemiddel. Generelt for legemidler er det en fordel at stabiliteten av legemiddelet ved lagring er god. Nakent DNA er lite stabilt i seg selv på grunn av kjemisk og enzymatisk nedbrytning. Ved å kompleksere DNA med en polymer, kan DNA beskyttes mot degradering av nukleaser, og opptak av DNA i celler kan bedres. En polymer som kan brukes til slik kompleksering av DNA er kitosan. Kitosan er en kationisk polymer som er biodegraderbar og lite toksisk. Egenskapene til kitosan kan varieres og er blant annet avhengig av kitosanets molekylvekt og acetyleringsgrad. I denne oppgaven ble ulike formuleringer med kitosan og DNA undersøkt for deres stabilitet under lagring ved forskjellige temperaturer. Det ble brukt kitosantyper med varierende acetyleringsgrad og molekylvekt. Formuleringene ble karakterisert med hensyn på transfeksjon av celler og størrelse av kompleksene. Komplekseringsgrad av DNA med kitosan ble også bestemt. Videre ble stabiliteten av kitosanløsninger, DNA-løsninger og DNA kompleksert med kitosan undersøkt. Det viste seg at transfeksjonseffektiviteten og størrelsen for formuleringer av DNA og relativt høymolekylært kitosan var stabil i hele lagringsperioden på 22 uker under lagring ved temperaturer på 4 ºC og 25 ºC. De andre formuleringene som ble undersøkt baserte seg på DNA kompleksert med lavmolekylære kitosantyper. Disse kompleksene hadde redusert transfeksjonseffektivitet, men stabil størrelse under 22 ukers lagring ved 4 ºC og 25 ºC . Når lagringen skjedde ved høy temperatur (45 ºC) ble transfeksjonseffektiviteten redusert for alle kompleksene og størrelsen av kompleksene var svært ustabil. Det skjedde en nedbrytning av DNA ved lagring, og dette var en medvirkende årsak til den reduserte transfeksjonseffektiviteten. Lagring av kitosan førte til nedbrytning av kitosan, men evnen kitosan hadde til å kompleksere DNA var god i hele lagringsperioden. Imidlertid er nedbrytningen av kitosan en sannsynlig forklaring på størrelsesendringene av kompleksene. Totalt sett er formuleringer av relativt høymolekylært kitosan og DNA stabile under lagring ved temperaturer opp til 25 ºC i over 5 måneder. Derfor kan slike formuleringer være godt egnet til bruk i genterapi.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleStabilitet av kitosan-DNA formuleringeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-08-14en_US
dc.creator.authorAaberge, Astriden_US
dc.subject.nsiVDP::568en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aaberge, Astrid&rft.title=Stabilitet av kitosan-DNA formuleringer&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-5157en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo7945en_US
dc.contributor.supervisorGro Smistad, Kristine Romøren, Beate J. Thuen_US
dc.identifier.bibsys030441188en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/12231/1/aabergehovedoppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata