Abstract
Moksonidin er et antihypertensivt legemiddel som i hovedsak utøver sin effekt på type 1 imidazolinreseptorer (I1R) i hjernestammen. Spesielt gunstig effekt har moksonidin vist i kliniske studier på insulinresistente hypertonikere ved å bedre glukosetoleranse og insulinsensitivitet. Moksonidin kan derfor være et gunstig legemiddelvalg for pasienter med metabolsk syndrom.
Skjelettmuskel er hovedorganet for glukoseopptak og -forbruk i kroppen. I denne oppgaven er det med bakgrunn i dette gjort studier på moksonidinstimulert opptak og oksidasjon av glukose og fettsyrer i skjelettmuskelceller i kultur for å undersøke om moksonidins gunstige metabolske effekter in vivo delvis kan skyldes direkte effekter på skjelettmuskel ved økt opptak og/eller oksidasjon av glukose og/eller fettsyrer. Cellemodellen som ble brukt består av humane skjelettmuskelceller isolert fra biopsier fra Musculus obliquus internus abdominis, og to nye metoder – 96-brønners substratoksidasjon og ”Scintillation Proximity Assay” – ble benyttet. Det ble funnet tendenser til økt opptak av glukose ved stimulering av cellene med moksonidin, men ingen effekter på glukoseoksidasjon. Det ble heller ikke funnet effekter av moksonidin på opptak eller oksidasjon av fettsyrer. I tillegg ble opptak og oksidasjon av glukose studert i myotuber fra mus, uten at noen effekter av moksonidin ble funnet.
I1-reseptoren er tidligere forsøkt klonet, og dette resulterte i et protein kalt ”imidazoline receptor antisera-selected” (IRAS), som til nå er den beste kandidaten for human I1R. I denne studien ble real-time PCR og Westernblotting brukt til å detektere IRAS mRNA og protein i humane skjelettmuskelceller gjennom differensieringsperioden fra myocytter til ferdigdifferensierte myotuber. Vi har funnet at I1R uttrykkes i humane skjelettmuskelceller under hele differensieringsperioden. Disse resultatene sammen med effektene på glukoseopptak tyder på at moksonidin kan ha en direkte effekt på skjelettmuskel.