Rusmiddelomsorgen i Norge 1986-2005 med hovedvekt på substitusjonsbehandling med legemidler

Abstract

SAMMENDRAG Denne studien gikk ut på å studere hvordan det norske samfunnet i perioden 1986-2005 har satt i verk tiltak mot rusmiddelmisbruk. Resultatene av studien er basert på litteraturfunn. I 1985 ble det norske samfunnet oppmerksom på HIV- problematikken. Da framlagte prognosene for spredning av HIV-smitte blant sprøytemisbrukere var svært dystre, og det ble i fagfeltet stilt spørsmål om bruk av legemidler i kampen mot smittespredning. På bakgrunn av norsk og internasjonal forskning og klinisk erfaring vedtokk Stortinget i 1997 at det skulle bygges et landsdekkende legemiddeltilbud. Lovgrunnlaget ble utformet i ”Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek”, av 27. april 1998 og retningslinjene for behandlingen ble fastlagt i Rundskriv I-25/98 ”Midlertidige retningslinjer for metadonassistert rehabilitering av 2. april 1998”. Tilbudet ble utbygget i løpet av 1998 og 1999 og omfatter i dag hele landet. Retningslinjene er revidert på grunnlag av erfaringer og omfatter i dag flere typer legemidler. Se rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet I-35/2000 ”Retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering”. Lovgrunnlaget i Forskriftene av 27. april 1998 gjelder fortsatt, men har fått et tillegg som er beskrevet i ”Rundskriv 15/2000 ”Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk”. Dette omhandler konsekvensene for rekvirering av legemidler i gruppe A og B. I 2003 ble det rapportert om dårlig helse og tjenestetilbud for rusmisbrukere, og i 2004 ble det gjennomført omorganisering av omsorgsansvaret for rusmisbrukere (Rusreformen). Målet med rusreformen var at behandlingstilbud og behandlingsresultater skulle bli bedre. Rusreformen skulle evalueres og resultatene skulle ferdigstilles ved utgangen av 2006, men før det, skulle LAR evalueres og det fremtidige utviklingen skulle vurderes. For første gang ble det i 2003 foretatt en nasjonal evaluering av LAR og materialet som nå foreligger er omfattende. Evalueringene ga på mange områder god dokumentasjon for at høyterskelmodellen har oppnådd gode resultater, men at det fortsatt er et forbedringspotensial.