Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T08:50:41Z
dc.date.available2013-03-12T08:50:41Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-11-14en_US
dc.identifier.citationDuratovic, Sabina. En analyse av rofekoksib-brukere i Norge før og etter tilbaketrekningen av rofekoksib (Vioxx) fra verdensmarkedet . Hovedoppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/12169
dc.description.abstractBakgrunn Den 30.9.2004 ble den selektive COX-2-hemmeren rofekoksib trukket tilbake fra verdensmarkedet etter at flere studier hadde gitt holdepunkter for at bruk av rofekoksib medførte økt risiko for kardiovaskulære hendelser. Dette førte til en generell advarsel mot rutinemessig bruk av selektive COX-2-hemmere, og fra den 1.5.2005 ble det ikke lenger mulig å forskrive disse midlene på blå resept. Hensikten med denne oppgaven er å identifisere de personer som brukte rofekoksib i Norge i 2004 og analysere forskrivning av andre legemidler til disse før og etter tilbaketrekningen av rofekoksib den 30.9.2004. Studien vil spesielt legge vekt på de pasientene som fikk rofekoksib utlevert på blå resept. Prevalensene vil sammenlignes med hensyn på kjønn, alder og geografisk tilhørighet i Norge. Materiale og metode Opplysninger om rofekoksib-bruk i perioden 1.1.2004-30.9.2004 ble hentet fra en anonym forskningsfil fra Reseptregisteret. Denne inneholdt data om alle legemidler ekspedert fra norske apotek basert på resept til den enkelte pasient. Datafilen ble brukt for å karakterisere brukere og deres bruk av legemidler i andre legemiddelgrupper. Kjønns- og aldersspesifikk prevalens av bruk av rofekoksib ble beregnet for 9 måneder før 30.9.2004. Annen legemiddelbruk til tidligere rofekoksib-brukere som fikk rofekoksib ekspedert på blå resept ble sammenlignet for periodene 3, 15 og 24 måneder etter denne datoen. SPSS var brukt for å analysere filen og beregne resultater. Resultater I løpet av de første 9 månedene i 2004 fikk totalt 160 897 personer utlevert rofekoksib (tilsvarende 3,5 % av befolkningen). Halvparten av brukere var over 52 år og kvinnene utgjorde ca 60 % av brukere. Blant barn og unge under 18 år var det ca 0,2 % som fikk forskrevet rofekoksib i samme periode. Ca 30 % av alle brukere fikk rofekoksib forskrevet på blå resept (betegnet som kroniske brukere). Gjennomsnittsalder for disse var 64 år og kvinnene utgjorde to tredjedeler av blå resept-brukere. I løpet av de 3 første månedene etter avregistreringen av rofekoksib, økte prevalensen for forskrivning av andre koksiber blant kroniske pasienter fra 12,4 % til 39,7 %, men etter denne perioden var det bare mindre økninger (43,4 % ved 24 måneders prevalens). Prevalens for forskrivning av tradisjonelle NSAIDs (tNSAIDs) økte også etter avregistreringen av rofekoksib. Økning i tNSAIDs var spesielt markant fra 3 til 24 måneder etter avregistreringen (25,7 % ved 3 måneders prevalens, 68,5 % ved 24 måneders prevalens). Av tidligere rofekoksib-brukere som fortsatt levde i 24 måneder etter avregistreringen, hadde 10,2 % ikke fått noe smertestillende behandling. Resultatene viste også at det var større andel artrosepasienter som ikke fikk smertestillende behandling (10,5 %) sammenlignet med andelen blant revmatoid artritt-pasientene (8,3 %). Oppsummering og konklusjon Etter at rofekoksib ble trukket tilbake har bruken av andre selektive COX-2-hemmere økt. I løpet av 24 måneder etter avregistreringen av rofekoksib ble ca 40 % av tidligere rofekoksib-brukere behandlet med et annet selektiv COX-2-hemmer (koksib). I samme tidsperiode benyttet ca 70 % av rofekoksib-brukere tNSAIDs til sammenligning med ca 25 % i perioden før. Ca 10 % av tidligere rofekoksib-brukere, som vi regner som kronikere, fikk ingen form for smertestillende behandling i 24 måneder etter avregistreringen av rofekoksib. Endringer i forskrivningsmønster og det at mange ikke ble behandlet med smertestillende behandling, kan tyde på at det har vært et overforbruk av rofekoksib og dermed også av koksiber blant det norske befolkningen. At det var større andel av artrosepasienter som ikke fikk smertestillende behandling i 24 måneder etter avregistreringen kan enten tyde på at revmatoid artritt-pasienter har mer smerter eller at artrosepasientene var overmedisinert i perioden før rofekoksib ble trukket tilbake.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectegemiddelepidemiologi vioxx rofekoksib reseptregister legemiddelbruk farmkologi revmatoid artritt artroseen_US
dc.titleEn analyse av rofekoksib-brukere i Norge før og etter tilbaketrekningen av rofekoksib (Vioxx) fra verdensmarkedet : en reseptregisterstudieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-02-26en_US
dc.creator.authorDuratovic, Sabinaen_US
dc.subject.nsiVDP::568en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Duratovic, Sabina&rft.title=En analyse av rofekoksib-brukere i Norge før og etter tilbaketrekningen av rofekoksib (Vioxx) fra verdensmarkedet &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-18599en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo67538en_US
dc.contributor.supervisorKari Furu, Svetlana Skurtveit, Espen Moldenen_US
dc.identifier.bibsys080308864en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/12169/1/Utkastx6.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata