Abstract
Hensikt: Ved hjertesvikt (CHF) etter infarkt har det vært antatt at myokard har lavere toleranse for skader som er forårsaket av iskemi-reperfusjon (IR) pga. endret natrium-kalsium-håndtering. Tidligere funn i vår forskningsgruppe har derimot vist at kardiomyocytter isolert fra svikthjerter (CHF) hadde en høyere toleranse mot IR enn kardiomyocytter isolert fra friske sham-opererte dyr (SHAM). CHF-kardiomyocyttene viste bedre IR-toleranse sammenlignet med SHAM i form av mindre posthypoksisk fall i ATP-konsentrasjon, lavere utslipp av laktat dehydrogenase (LD) etter reoksgenering, og lavere akkumulering av utskiftbart kalsium under reoksygeneringen. Hovedmålet med denne oppgaven var å undersøke om funnet av høyere toleranse for IR hos CHF-kardiomyocytter også var tilstede på organnivå. Vi fikk også anledning til å undersøke toleransen for IR i postinfarserte hjerter uten svikt(MI).
Metode: Hankjønnede Wistar-rotter ble enten koronar-ligert (venstre koronararterie) eller sham-operert. Etter 6 uker ble toleransen for IR til hjertene fra disse tre gruppene sammenlignet: koronar-ligerte dyr som utviklet hjertesvikt (CHF-hjerter, n=5), koronar ligerte dyr som ikke utviklet hjertesvikt (MI-hjerter, n= 5), og sham-opererte dyr (SHAM-hjerter, n= 5). Alle hjertene ble perfundert i et Langendorff-apparat. De gjennomgikk en stabiliseringsperiode på 40 minutter, etterfulgt av 45 minutters null-flow iskemi (37°C) og 60 minutters reperfusjon. Hemodynamiske parametere (venstre ventrykkel endediastolisk trykk (LVEDP), ventre ventrikkel systolisk trykk (LVSP), inotropi og lusitropi ( dP/dtmaks og dP/dt min) og hjertefrekvens(HR)) ble registrert. Celleskade ble registrert i form av laktat dehydrogenase (LD) utslipp. Infarktstørrelsen ble evaluert med trifenyltetrazoliumklorid (TTC) farging.
Resultater: Preiskemisk hadde SHAM hjertene signifikant bedre kontraktil funksjon (LVEDP, LVDP, dP/dt maks og min) sammenlignet med MI- og CHF-hjertene (p< 0.05 for alle parametrene). Under iskemien økte LVEDP mer hos SHAM-hjertene (1,2±0,2 til 120±9,29 mmHg) i forhold til MI (4,14±0,78 til 52,2±6,26 mmHg, p<0,05) og CHF (10±1,62 til 54,25±8,75 mmHg, p< 0,05). MI- og CHF-hjertene gjenvant en større andel av sin preiskemiske ionotrope og lusitrope funksjon (p<0,05) enn SHAM-hjertene i løpet av reperfusjonsperioden. MI- og CHF-hjertene hadde også et lavere totalt LD-utslipp enn SHAM-hjertene (p<0,05).
Konklusjon: Disse dataene viser at CHF- og MI-hjerter har en økt toleranse for IR-skade i forhold til SHAM-hjerter, noe som samsvarer med funnet fra gruppens kardiomyocyttstudie.