Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T08:55:16Z
dc.date.available2013-03-12T08:55:16Z
dc.date.issued2010en_US
dc.date.submitted2010-05-14en_US
dc.identifier.citationEllingsen, Marie. NSAIDs og beskyttelse mot kreft . Masteroppgave, University of Oslo, 2010en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/11907
dc.description.abstractDet er veldokumentert at et jevnlig inntak av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) kan redusere risikoen for kreftutvikling, blant annet i tykktarmen. Det antas at denne effekten skyldes hemming av cyklooksygenase (COX)-aktiviteten, det hastighetsbestemmende trinnet i prostaglandinsyntesen. Det finnes imidlertid flere holdepunkter for at NSAIDs utøver antikarsinogene effekter uavhengig av COX. Hensikten med oppgaven var å undersøke om effekter av NSAIDs medieres via peroksisom-proliferator-aktivert reseptor gamma (PPARgamma) og om reseptoraktiveringen forekom i konsentrasjoner som er klinisk relevante. Fordi tidligere rapporter har vist at PPARgamma-aktivering nedregulerer EP-reseptorer i tumorcellelinjer, ble PGE2-stimulert cAMP-akkumulering studert. Det ble benyttet HT29-celler, som er en cellelinje isolert fra human coloncancer. Cellene ble forbehandlet med PPARgamma-agonisten rosiglitazon, samt indometacin, sulindaksulfid og meklofenamsyre, som er ulike NSAIDs. Cellene ble deretter stimulert med PGE2 for å måle PGE2-stimulert cAMP-produksjon, som er et indirekte mål på reseptormengde. Forbehandling med samtlige ligander gav en redusert cAMP-produksjon, men effekten var bare signifikant ved de høyeste konsentrasjonene, sammenlignet med kontroll. Dette er forenlig med en PPARgamma-mediert effekt. Forsøk på å bekrefte at effekten av rosiglitazon og de ulike NSAIDs var mediert via PPARgamma ble gjort ved å anvende en PPARgamma-antagonist, GW9662, men disse forsøkene gav ingen sikker konklusjon. Da cAMP-assay er en indirekte metode for å undersøke om cellenes EP-reseptornivå er endret, ble det undersøkt om forbehandlingen førte til nedregulering av EP2-reseptorer. Mengden EP2 mRNA ble målt ved bruk av kvantitativ PCR. Disse forsøkene viste at det kun var meklofenamsyre (100 mikromolar) som gav en signifikant reduksjon i EP2 mRNA-nivået sammenlignet med kontrollen. Sulindaksulfid (10 mikromolar) viste også en svak nedregulering av EP2 mRNA, men denne effekten var ikke signifikant. Resultatene er forenlige med at NSAIDs kan utøve effekter via PPARγ, men kun i høyere konsentrasjoner, som også viser tegn til cytotoksisitet. Det vil være nødvendig med ytterligere studier for å avklare om den reduserte PGE2-stimulerte cAMP-produksjonen skyldes PPARgamma-aktivering. I tillegg kreves det ytterligere undersøkelser av ligandenes evne til å nedregulere nivået av EP2 mRNA i HT29-cellene.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectfarmakologi peroksiom proliferator aktiverte reseptor gammaen_US
dc.titleNSAIDs og beskyttelse mot kreft : COX-avhengige eller COX-uavhengige mekanismer?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2010-07-20en_US
dc.creator.authorEllingsen, Marieen_US
dc.subject.nsiVDP::568en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ellingsen, Marie&rft.title=NSAIDs og beskyttelse mot kreft &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-25112en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo102660en_US
dc.contributor.supervisorHege Thoresen og Dagny Sandnesen_US
dc.identifier.bibsys101573960en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/11907/1/Marie_Ellingsen.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata