Abstract
I denne oppgaven ble fysiske og kjemiske parametrer analysert gjennom et år, fra desember 1992 til desember 1993 i Nordre Tjernslitjern. Nordre Tjernslitjern ligger dels i Hole kommune i Buskerud fylke, og dels i Bærum kommune i Akershus fylke like sør-øst for Sollihøgda, ca, 59º58` N.B. og 10º21` Ø.L. Det er tre tilførselsbekker, en fra Tjernslitjern som ligger sør for Nordre Tjernslitjern, og to bekker som krysser den sterkt trafikkerte E 16 som ligger nord for Nordre Tjernslitjern. Sør for Nordre Tjernslitjern er det mye myr. Innsjøen er liten med største dyp på 7 meter, men størstedelen av innsjøen er grunnere enn 2 meter.
Det ble foretatt 15 feltturer. Innsjøens farge var gullig brun og brunlig gul noe som er typisk for dystrofe innsjøer. Siktedypet og vannets farge indikerer at innsjøen er polyhumøs. Oksygenkurvene var klinograde. Det var fullstendig oksygensvinn i hypolimnion som indikerer meromiktisk innsjø. Bunnvannet hadde høy konsentrasjon av jern (18-19,8 mg/l), og redoks-potensialet var lavt (0,1-0,2 V). Men det som er mest oppsiktsvekkende er de høye kloridkonsentrasjonene i innsjøen (20-174 mg/l) unntatt i de øvre vannlag. Natriumkonsentrasjonen (opp til 112 mg/l) og kalsiumkonsentrasjonene (10-60 mg/l) var også høye. På en av feltturene (15. april 1994) ble det tatt vannprøver av tilførselsbekkene og utløpsbekken. Det ble tatt vannprøver ovenfor E 16 og nedenfor veien på de to tilførselsbekkene som krysser E 16. Veien ble saltet noen timer før vannprøvene ble tatt. Man ser stor forskjell i ledningsevnen, natrium-, kalsium- og kloridkonsentrasjonene ovenfor og nedenfor E 16.
På to feltturer, 23. mars og 4. mai 1994, ble også ubehandlet vann fra en brønn like ved Nordre Tjernslitjern i nordøstlig retning, men nedenfor E 16, tatt med. Resultatene viser at brønnvannet og dermed grunnvannet også er påvirket av veisaltingen. De har høy ledningsevne, og natrium- og kloridkonsentrasjoner. Det ble ikke observert andre kilder som kunne gi økt kloridkonsentrasjon enn veisalting.