Abstract
SAMMENDRAG
Øyenstikkere (Odonata) er en insektsorden som har vært gjenstand for mye forskning, innenfor ulike områder. Det er likevel mye som gjenstår å finne ut, spesielt i forhold til øybiogeografi. Vannkjemiens innvirkning på øyenstikkerlarver er relativt godt undersøkt. I denne oppgaven har jeg sett på utbredelsen av øyenstikkere i Midt-Norge i forhold til miljøvariablene pH, ledningsevne, Ca2+, Mg2+ og Cl-, samt noen øybiogeografiske teorier.
44 lokaliteter blei undersøkt i 1999, etter en prøvesesong i 1998. Lokalitetene som blei undersøkt befinner seg på øyene Hitra og Frøya utafor Trondheimsfjorden, samt fra Snillfjord inn til Hølonda i Sør-Trøndelag, og fra Skardsøya inn til Rindalen i Nord-Møre. Hensikten med undersøkelsen var å se om avstand fra øyene til kysten og avstand fra kysten til lokalitetene i innlandet hadde noe å si for artssammensetning i lokalitetene, og om artsantallet varierte mellom de tre områdene Frøya, Hitra og fastlandet. Det var også interessant å se om miljøvariablene ville ha noen effekt på utbredelsen av øyenstikkerne.
Det blei funnet totalt 20 arter, hvorav 19 er med i artsmaterialet som blei analysert. Hvis vi ser på alle artene som blei funnet innenfor de tre områdene, inkludert observasjoner av voksne individer, var det 19 arter på fastlandet, 15 på Hitra og 11 på Frøya, som er den ytterste øya.
Materialet blei analysert ved hjelp av lineære regresjoner, generaliserte lineærmodeller, DCA (detrended correspondence analysis) og metaMDS (nonmetric multidimensional scaling). Lokalitetene blei fordelt i ordinasjonsdiagram mht artssammensetning, og grupperte seg i tre tydelige ansamlinger, med lokaliteter fra hvert av de tre områdene i hver sine tre tydelige grupper. Analysene viste at avstand til kysten forklarer mye av variansen i artssammensetning mellom lokalitetene. pH og klorid forklarer endel av variansen i artssammensetning, men det er uklart om dette er en effekt av korrelasjon med avstand til kysten. Resultatene viste at både øybiogeografiske effekter og miljøvariabler har innvirkning på øyenstikkernes utbredelse i kystområdet i Midt-Norge.
ABSTRACT
The dragonflies (Odonata) have been subject to a lot of research within several different areas. A lot still remains unsolved, though, particularly when it comes to island biogeography. The effect of different aspects of water chemistry on the dragonfly larvae, has been under thorough investigation. In my thesis, I have examined the effects of environmental variables and also some biogeographical effects on the distribution of dragonflies in Mid Norway.
44 localities were sampled during the summer and autumn of 1999. The sampled localities are situated in inland Mid Norway, the coastal areas of Sør-Trøndelag and Nord-Møre, and on the islands Hitra and Frøya, outside the Trondheimsfiord. The aim was to see whether the distance from the coast to the islands, and also to the inland localities, had any effect on the dragonfly species distribution, and whether the species richness varied between the three investigated areas: Hitra, Frøya and the mainland. It was also interesting to see if the environmental variables would affect the distribution.
20 species were found; only 19 take part in the statistical analyses. If all the species are considered, including observations of adult specimens, the mainland had 19 species, Hitra had 15 species and Frøya, the outermost island, had 11 species.
The analyses used were linear regressions, generalized linear models, DCA (detrended correspondence analysis) and metaMDS (nonmetric multidimensional scaling). The ordination showed a grouping of localities according to species composition. According to the analyses, distance from shoreline explained much of the variance in species composition. pH and chloride explained 35 % of the variance combined, but this could be an effect of correlation with distance to shoreline. The results show that both island biogeography and environmental variables affect the distribution of dragonflies in the coastal area of Mid Norway.