Abstract
Siden 2002 har de vært registrert nedgang i bestanden av sukkertare (Saccharina latissima)
langs store deler av den sørlige og vestlige delen av Norskekysten. Dette er områder der det
tidligere var bevist etablerte bestander av arten, som etter nedgangen ble erstattet av
hurtigvoksende trådalger.
Flere faktorer har vært foreslått som årsak til den observerte nedgangen. I den konkluderende
rapporten fra ”Sukkertareprosjektet” (2008), ble en kombinasjon av økt tilførsel av
næringssalter og økt avrenning fra land, foreslått som årsaken til at taren ikke reetablerer seg.
Høy sjøtemperatur, muligens som en effekt av global oppvarming, har blitt fremsatt som den
enkelfaktoren som har initiert sukkertaredød på flere lokaliteter, da sommertemperaturer over
19 ºC, over lengre tid har vist seg å være kritiske for taren.
Sporofytter ble dyrket fra gametofyttkulturer opprettet for 4 forskjellige lokaliteter (Drøbak,
Grimstad, Bergen og Tromsø), opp til en størrelse mellom 0,5 – 2 mm. Deretter ble det i
forskjellige forsøk, målt overlevelse, vekst og sporofyttproduksjon ved temperaturer mellom 6
– 24 ºC under relativt konstante lys og næringsforhold. Overlevelse ble målt i tap av
pigmentering i tallus og i basalt meristem. Vekst ble målt ved arealmåling og sporeproduksjon
ble målt som antall sporofytter produsert pr. 1,2 cm³.
Resultatene viste at ingen signifikant økotypisk differensiering kunne fastslås for øvre
toleransegrense for temperatur. Det var derimot forskjellige optimumstemperaturer for vekst
og sporofyttproduksjon, mellom bestandene. Bergens – og Tromsøbestandene viste
signifikant høyere produksjon av sporofytter ved hhv 12 ºC – 6 ºC. Drøbakbestandene viste
ingen signifikant forskjell i sporofyttproduksjon mellom 12 ºC – 6 ºC. Grimstadbestanden
viste ingen signifikant forskjell mellom 6 – 12 ºC, eller 12 - 15 ºC, men 12 – 15 ºC var
signifikant forskjellige.