Abstract
Litiumformat (LiFo) ser ut til å være et lovende dosimetermateriale ved ESR-spektroskopi. LiFo kan måle stråledoser under 1 Gy med høy presisjon, og viser ellers gode dosimeteregenskaper på lik linje med alanin, som i dag er det rådende ESR-dosimetermaterialet. For at LiFo skal kunne benyttes som dosimeter må man ha oversikt over stabiliteten til de strålingsinduserte radikalene i materialet, og disse bør være stabile over lengre tid. Undersøkelser av stabiliteten har så langt vist varierende resultater, og det ser ut til at blant annet luftfuktighet har innflytelse på stabiliteten. I et pilotprosjekt utført ved BMF-gruppa ble det funnet at ved bruk av bindemiddelet parafin økte stabiliteten til radikalene i LiFo-dosimetre. Dette masterprosjektet er en fortsettelse av dette pilotstudiet.
Dosimetre med varierende andeler LiFo og parafin er blitt produsert. Forskjellige former for produksjonsmetoder ble undersøkt, og det ble konkludert med å produsere dosimetrene hvor både LiFo og parafin ble preparert under nedkjøling med N2(lq). I tillegg ble dosimetre produsert hvor LiFo og parafin ble preparert ved romtemperatur. Dosimetre ble bestrålt med tre forskjellige strålekvaliteter: 15 MV, 6 MV og 60 kV fotonenergier, og gitt doser på 1, 10 eller 100 Gy. Bestrålingene ble dels utført ved Radiumhospitalet og dels med BMF-gruppas røntgenapparat. Dosimetrene ble oppbevart enten ved 34 % eller ved 61 % luftfuktighet.
Parafin ble funnet å ha en stabiliserende effekt ved bestråling med 6 MV og 15 MV fotonstråling. Ved bestråling med 60 kV røntgenstråling, og for dosimetrene lagret ved 61 % luftfuktighet, hadde parafin en stabiliserende effekt kun når både LiFo og parafin ble nedkjølt med N2(lq). Hos dosimetre lagret ved 34 % luftfuktighet og bestrålt med samme strålekvalitet hadde parafin en stabiliserende effekt kun i de tilfellene hvor LiFo var preparert under nedkjøling med N2(lq). Det kunne utover dette ikke påvises at parafin hadde en stabiliserende effekt ved strålingsenergi 60 kV.
Å produsere dosimetrene under nedkjøling med N2(lq) viste seg å ha en stabiliserende effekt når dosimetrene ble bestrålt med 6 MV fotonstråling. Den samme stabiliserende effekten ble ikke funnet ved bestråling med 60 kV røntgenstråling.
Dosimetre lagret ved 34 % luftfuktighet hadde generelt sett ingen eller svært liten fading, sett bort i fra en markant reduksjon i signalintensitet hos samtlige dosimetre i perioden juni/juli. Dosimetre lagret ved 61 % luftfuktighet hadde derimot kontinuerlig fading utover hele måleperioden.