Abstract
Oppgaven går gjennom styringsretten, og ser særlig på hvilke skranker styringsretten har opp mot de individuelle arbeidsavtaler. «To-trinns vurderingen» blir gjennomgått og det stilles spørsmål om denne alltid skal inngå metodisk ved en konkret vurdering av styringsrettens grenser. Konklusjonen er at dette fortsatt må anses å være noe usikkert, men domsavgjørelsen i HR-2023-728-A trekker i retning av at Høyesterett mener to-trinns metoden skal benyttes. Videre går oppgaven også inn på vernehensynet til arbeidstaker i styringsrettslige saker, og kommer frem til at det er mer uklart enn i den generelle arbeidsretten. Arbeidstakers vern er i styringsretten mindre synbart, noe som kan være problematisk. Styringsrettens skranker i ulike typesituasjoner gjennomgås også, og det må anses klart at det skal svært mye til for å godta endringer i sentrale økonomiske vilkår i kraft av styringsretten. Ulike typetilfeller har ulik terskel for å godtas som endringer, og pensjonsytelser skiller seg også ut i den grad at disse også nyter stor grad av beskyttelse overfor endringer.