| dc.description.abstract | (Utgitt i serien Eureka Digital (ISSN 0809-8360) nr 13/2008)
Satellitter representerer en ny og stadig viktigere metode for forskning og overvåking av jordens miljø og endringer som skyldes menneskelige aktiviteter. Bruk av satellittdata til jordobservasjon kan deles inn i tre hovedkategorier: atmosfæriske, marine og landrelaterte anvendelser. Denne inndelingen kan være hensiktsmessig ut fra de etablerte fagdisipliner, men i mange sammenhenger hvor det er nødvendig å betrakte jorda som en helhet, som for eksempel i klimaproblematikken, er det sterk kobling mellom hav, luft og land. Studiet av klimaet både på global og regional skala er et typisk eksempel på et mangesidig problemområde som krever interdisiplinær forskning. Andre eksempler kan være forurensningsproblematikken og overvåkning/forvaltning av naturressurser og arealer. De satellittbaserte jordobservasjonssystemene (JO-systemene) anvendes i dag på rutinemessig basis innen værvarsling. De har i økende grad blitt tatt i bruk av naturforvaltning og en rekke tjenester er utviklet for praktiske anvendelser. Satellittdata samlet inn over de siste 20 år har også vist seg å være meget viktige for overvåking av storskala klimaendringer som for eksempel endringer i atmosfærens strålingsbudsjett, atmosfærisk ozoninnhold, samt registrering av endringer i utbredelsen av sjøis.
Den økte forståelse av jordobservasjonens betydning som et element i en grunnleggende forskningsvirksomhet innen en rekke fagområder har resultert i en sterk satsing på JO-forskning i de fleste land. I Europa har ESA-programmene vært spesielt viktig for utviklingen av denne forskningsvirksomheten. I det neste århundre forventes det relativt raske endringer i jordens miljø som kan få alvorlige konsekvenser for mange nasjoner. Stikkord for disse endringene er global oppvarming, avskoging, ørkenspredning, reduksjon av ozonlaget, sur nedbør, heving av havnivået og reduksjon av det biologiske mangfold. Den vitenskapelige forståelsen av disse endringene er ikke tilstrekkelig godt utviklet. Når det gjelder global oppvarming er det stor enighet om at dette er under utvikling, men det er stor usikkerhet knyttet til de regionale årsaker til og virkninger av denne oppvarmingen. Satellittdata for de neste tiår planlegges nå med henblikk på å observere flere nøkkelparametre både i luft, hav og på land. Satellittdataene vil, i kombinasjon med andre observasjoner og metoder, kunne bidra til økt vitenskapelig forståelse for jordens mangfoldige miljø og hvordan det endres som følge av menneskelig aktivitet. JO-data har sin store fordel i at de gir ensartede observasjoner over store områder. Den romlige oppløsning av slike JO-data er av kilometers orden, mens en ved studier av lokale og regionale områder kan benytte satellittinformasjon ned mot én meters oppløsning. Globale JO-data, som kan kvantifisere noen av endringsprosessene, vil derfor spille en særskilt viktig rolle i miljø og klimastudier dersom de innsamles systematisk over mange år. | nor |