Abstract
Når olje fra flere reservoarer skal prosesseres ved samme prosessfasilitet, må den samlede
prosesskapasiteten fordeles mellom de ulike reservoarene. Hvor mye av kapasiteten hvert av
reservoarene får disponere, vil imidlertid påvirke lønnsomheten av produksjonen. I [1] ble dette
problemet studert i en deterministisk ramme. I et slikt tilfelle vil hele produksjonsløpet være
kjent før man i hele tatt starter opp produksjon, noe som er veldig urealistisk i en situasjon hvor
man ofte støter på ikke-planlagte hendelser som komponentfeil og menneskelig svikt, og hvor
man også ikke kan være helt sikker på at innsamlede reservoardataene er helt nøykatige. Det vil
alltid ligge usikkerhet knyttet til reservoarmodellene man får fra geologiske undersøklser som
bør inkluderes i produksjonsimuleringene. I [2] ble dette tatt hensyn til ved at det ble knyttet
usikkerhet til reservoarenes initielle startrate. Svakheten med dette er derimot at når vi først
har observert den initielle startraten vil resten av produksjonen være gitt av den modellen vi
bruker, siden det antas at selve produksjonen påløper uten noen form for svikt elle uforutsette
hendelser. For å få en mer realistisk modell bør det derfor også legges på usikkerhet knyttet til
selve produksjonen, og da mer spesifikt selve produksjonsraten til reservoarene, for deretter å
bruke dette som grunnlag for produksjonsimuleringne.