Abstract
Dette er en masteroppgave om personer fra tre ulike sosiale klassers politiske erfaringer og relasjoner. Politisk deltakelse er helt nødvendig for at det demokratiske systemet skal fungere og beholde sin legitimitet. Det er samtidig en vedvarende ulikhet i politisk deltakelse, der de minst privilegert deltar minst. Det er derfor viktig å undersøke hvilke mekanismer og sosiale strukturer som er med på å gjøre at noen deltar i mindre grad enn andre. Det overordnede målet for denne oppgaven er å undersøke om personer fra ulike sosiale posisjoner er inkludert i demokratiske prosesser på likt grunnlag. Gjennom å undersøke personers hverdagslige forhold til politikk søker jeg å forstå hvordan inklusjon og eksklusjon foregår både i strukturer og individer. Jeg benytter et bourdiansk klasseperspektiv på politisk ulikhet, ettersom det klassekulturelle perspektivet har en bred maktforståelse som anerkjenner både sosiale og symbolske aspekter. Jeg benytter meg av Gaxies (1978) forståelse av politisk ulikhet som et resultat av ulikt nivå av politisasjon. Politisasjon betegner oppmerksomheten aktører vier det politiske feltet, om de forstår det politiske gjennom det politiske feltets eget språk og kategorier, og hvorvidt de føler seg berettiget politiske meninger. Det empiriske datamaterialet består av 3 utvalgsgrupper med til sammen 15 intervjuer av etnisk norske menn og kvinner mellom 45 og 60 år, bosatt i Oslo og omegn. Hver utvalgsgruppe er definert etter klasseposisjon innen arbeiderklassen, den økonomiske overklassen eller den kulturelle overklassen. Klasseposisjonene er definert etter sosiale karakteristikker basert på klasseskjemaet Oslo Register Data Class (Hansen m.fl., 2009). Denne studien bidrar til å utvide forståelsen av ulikhet i politisk deltakelse på to måter. For det første ved å utfordre de tradisjonelle måtene å studere politisk ulikhet på, og samtidig supplere den norske klassekulturelle forskningen på politisk ulikhet ved å inkludere politasjonsmodellen. Ved å forstå ulikhet i politisk deltakelse gjennom et teoretisk rammeverk som er lite brukt i Norge er oppgaven et originalt bidrag til forskningsfeltet For det andre gir oppgaven økt kunnskap om personers hverdagslige forhold til politikk, og hvordan politiske disposisjoner og deltakelse henger sammen gjennom klasset politisk sosialisering. Oppgaven viser hvordan politisasjonsnivå henger sammen med politisk deltakelse. Videre vises det at politisasjonsnivå varierer etter både kapitalmengde og kapitaltype, samtidig som ulike sosiale erfaringer gjør at personer med samme livsbetingelser har ulike relasjoner til politikk.