Abstract
Denne masteroppgaven presenterer og undersøker årsaker som kan bidra til at innsatte blir radikalisert i fengsel, og ser på disse årsakene i lys av maskulinitetsperspektiver. Det har vært en økning av innsatte som soner for terrorrelaterte lovbrudd i europeiske fengsler. Fengsler har blitt fremhevet som å være en mulig arena for radikalisering og en møteplass for ekstremister. Fengselsmiljøet skiller seg også ut fra andre potensielle radikaliseringsområder på ulike måter, og det er derfor viktig å forstå hvordan radikalisering og ekstremistisk adferd kan finne sted i fengsler. I tillegg til å undersøke hvordan innsatte kan radikaliseres mens de soner i fengsel, ser jeg også på hvordan disse årsakene kan betraktes i lys av maskulinitet og interseksjonalitet. Siden det et overveiende flertall av menn som soner i fengsel kontra kvinner, og flertallet av de som blir radikalisert er menn, er det svært relevant å se på hvordan menns kjønnede erfaringer og sammensetningen av faktorer som kjønn, etnisitet, klasse, og religion, kan ha en innvirkning på potensielle radikaliseringsprosesser. Innenfor forskningsfeltet har maskulinitetsperspektiver hittil blitt gitt svært lite oppmerksomhet og vært lite fremtredende, til tross for at de er svært relevante. Jeg bruker hovedsakelig konseptet om hegemonisk maskulinitet og tilknyttede underkategorier, «doing gender», interseksjonalitet, og tidligere forskning på maskulinitet i fengsel, og maskulinitet og radikalisering. I denne masteroppgaven har jeg brukt litteraturstudie som metode, hvor jeg har samlet inn tid- ligere forskning for å svare på problemstillingen. Jeg bruker totalt 38 bidrag, som består av forskningsartikler, bøker, bokkapitler, og rapporter. Oppgaven er avgrenset til å omfatte europeisk kontekst, og inkluderer bidrag fra Frankrike, Storbritannia, Norge, Tyskland, Belgia, Nederland, Danmark, Spania, Italia, og Europa generelt. Etter å ha lest litteraturen, sammenfattet jeg årsakene og faktorene som kom frem, og kategoriserte disse på individuelt, situasjonelt og strukturelt nivå. Denne kategoriseringen er også utgangspunktet for analysen. På individuelt nivå har psykiske lidelser, kognitive kriser, sårbarhet og identitet, og følelser av grievances og frustrasjon, blitt identifisert som risikofaktorer som kan fremme radikalisering blant innsatte. På situasjonelt nivå, altså i selve fengselsmiljøet, kan frykt og mistillit fra ansatte eller andre innsatte, behov for beskyttelse eller status, dannelsen av sosiale nettverk og relasjoner mellom innsatte, karismatiske lederfigurer, og mangel på religiøse veiledere, fungere som radikaliserende faktorer. På strukturelt nivå utpekes marginalisering, utenrikspolitikk, innenrikspolitikk knyttet til sekularisering og religionsutøvelse, og fengselsforhold knyttet til overbemanning og underbemanning, som årsaker til radikalisering blant innsatte. Gjennom det teoretiske rammeverket har oppgaven belyst hvordan de identifiserte årsakene til fengselsradikalisering kan sees i lys av maskulinitetsperspektiver og interseksjonalitet, samt samspillet mellom disse årsakene på tvers av nivåene. Det argumenteres for at radikalisering kan fungere som en ressurs for «å gjøre kjønn», og at behovet for beskyttelse eller status, som kan bidra til at innsatte fremstår som radikaliserte, heller gjenspeiler en måte å utøve maskulinitet på, som en tilpasning til fengselsmiljøet. De sosiale relasjonene man danner med andre innsatte er også av stor betydning for utøvelsen av maskulinitet, hvor de som befinner seg nederst i maskulinitetshierarkiet kan være mer sårbare for å bli radikalisert. For noen kan det å fremstå som å være voldelig ekstremist fungere som en type protestmaskulinitet ved å gjøre opprør mot fengselssystemet man er plassert i, og for å gjenvinne noe av den tapte kontrollen og autonomien. Mange muslimske innsatte var også posisjonert som å ha marginaliserte maskuliniteter, som følge av sammensetningen og skjæringspunktet mellom kjønn, klasse, etnisitet og religion. I slike tilfeller kan voldelig islamisme fungere som et alternativ og en mulig løsning for å både utøve maskulinitet, og heve seg over den marginaliserte maskulinitetsposisjonen. Oppgaven har dermed vist hvordan maskulinitetsperspektiver og interseksjonalitet kan brukes til å kaste et nytt lys over litteraturen som belyser radikalisering i fengsel, og hvordan menns opplevelser i fengsel, veier inn i ekstremisme, og antatte radikalisering, kan være knyttet til kjønn og utøvelse av maskulinitet.