Abstract
Innsatsen mot terror har stått høyt på agendaen for myndigheter over hele verden. Ved å fengsle terrorister har vi en ambisjon om å frambringe en slutt på terroristkarrieren. Rehabilitering av terrordømte innsatte er en måte å avslutte denne karrieren på. Denne oppgavens ambisjon har vært å svare på hvorvidt rehabiliteringsmodellen Good Lives Model kan anvendes for terrordømte innsatte. Good Lives Model er en desistance-inspirert modell som vektlegger en helhetlig tilnærming til rehabilitering av innsatte. For å svare på oppgavens problemstilling har jeg brukt dommene som foreligger for ekstreme islamister dømt for terror i norske domstoler. Funnene i oppgaven er at terrordømte innsatte ofte har en svært sammensatt opphopning av utenforskapsfaktorer, noe som kan ha bidratt til radikaliseringen. Videre kan terrordømte forhandle seg roller som tilbyr positive faktorer. Blant annet er det i forbindelse med krigerrollen knyttet anerkjennelse og status, og roller tilknyttet kunnskap kan gi mulighet for innflytelse overfor andre i nettverket. Samlet sett kan disse rollene og mulighetene de tilbyr, være positive aspekter som har bidratt til radikaliseringen. I GLM brukes denne informasjonen til å si noe om innsattes indre og ytre barrierer, samt problemer som kan oppstå i innsattes livsplan som hindrer dem i å leve et godt og kriminalitetsfritt liv. Grunnet en rekke faktorer ved fengselet som arena for rehabilitering, er det utfordringer i om modellen i realiteten kan tilføre noe nytt når det gjelder rehabilitering av terrordømte innsatte.