Abstract
Denne studien tar for seg KFUK-KFUM Norge sitt ledertreningskonsept LIV basic, og skrives innenfor forskningsprosjektet: LEK- ledertrening etter konfirmasjon i Den norske kirke. Problemstillingen lyder: Hvilke forestillinger om teologi, læring og danning finnes i KFUK-KFUM Norge sitt LIV basic kurs? Det empiriske materiale ble innhentet ved en kombinasjon av analyse av dokumenter som er normgivende for virksomheten og kurset, innledende observasjon og kvalitative intervjuer med ansatte og frivillige. Metodisk brukes læreplannivåer som overordet grep for å få tak i hvilke forestillinger som er sentrale i dokumentene og hos informantene som driver kurset i praksis. Hva skjer i møte med disse forestillingene? Er det noe som er viktigere for informantene enn det som tematiseres i dokumentene? Hvordan beveger grunndokumentene seg videre ut i praksis? Teologien som kommer tilsyne i funnene mine taler for en kontekstuell ungdomsteologi med skapelsesteologiske og frigjøringsteologiske elementer, knyttet til menneskesyn og aktivisme. Knyttet til læring ser man en tydelig sosiokulturell dialogisk læringskultur med læring som deltakelse i praksisfelleskap og kunnskaping som sentralt, og ved å ta i bruk ulike kulturelle redskaper for å nå sentrale mål på kurset. En rød tråd i funnene er knyttet til fokus på en vekst for den enkelte, en danning gjennom kurset. Det er en gjensidig avhengighet mellom innholdet i kurset og utviklingen av menneskelige kvaliteter som samsvarer med Klafkis forståelse av kategorial danning. Riktignok er det et tydelig fokus på å danne unge lederidentiteter som en del av en slags vekststrategi for organisasjonen og menigheter, ikke kristne lederidentiteter, og Bibel, teologi og samtaler om tro er lite til stede i praksis. Samtidig viser funnene fokus på implisitt forkynnelse, organisasjonen drives i lys av et kristent verdigrunnlag og dette ligger spesielt i relasjonene som bygges på kurset. Denne strategien kan beskrives i lys av Andrew Roots teori om relasjonell Youth Ministry of place sharing. Det er også fokus på å gjøre tro, gjennom trospraksiser. Studien kan vise en realitet innenfor flere kristne ungdomsarbeid, det finnes en blyghet ovenfor å påvirke knyttet til tro, og tematikk knyttet til eksplisitt tro og teologi velges bort til fordel for læringsaktiviteter med annet fokus. Funnene viser også at det er ingen selvfølge at det som styringsdokumentene sier, blir realisert i praksis, de er farget av ansatte og frivilliges egne ideer, perspektiver og erfaringer. Studien viser at det kan påvises en rekke mulige berøringspunkter mellom teologi, læringsteori og danningsteori, og disse trekker i samme retning.