Abstract
Kommunikasjonsvansker utgjør en trussel for demokratiet ved å hindre samfunnsdeltakelse. Dette er en kjensgjerning i integreringspolitikken, hvor gode norskkunnskaper betraktes som en grunnleggende forutsetning for likeverdig deltakelse i samfunnet. Litteratur kan tjene som eksempel på et kulturområde som minoritetsspråklige har utfordringer med å få adgang til, men den kan lett bli hovedinngangen til det norske samfunnet. Boklesing har en forskningsdokumentert positiv effekt på språk- og leseferdigheter mens bøker kan være en utmerket kilde til skreven og uskreven kulturell kunnskap. I denne oppgaven undersøkes litteratur som er tilrettelagt og tilgjengeliggjort for personer med norsk som andrespråk i Norge. Hvordan blir denne litteraturen produsert og formidlet? Hva kjennetegner den? Og hvilke forutsetninger, motivasjoner og holdninger har målgruppen til denne litteraturen? Disse spørsmålene blir utforsket fra tre innfallsvinkler ved å kombinere et kvalitativt intervju med kvantitative undersøkelser. Oppgaven tar utgangspunkt i arbeidet til foreningen Leser søker bok og bøker som organisasjonen anbefaler til minoritetsspråklige på sin søketjeneste Boksøk, samt opplysninger om målgruppens lesing og holdninger til såkalt lettlest litteratur, innhentet ved hjelp av et anonymt spørreskjema. Dataene analyseres i lys av forskningen om lesing på andrespråk og litteratur for andrespråksinnlærere kjent som graded readers. Universell utformingsideologi, som Leser søker boks virksomhet er basert på, utgjør en viktig forståelsesramme i analysen av datamaterialet. Funnene i denne undersøkelsen tyder på at litteraturformidleres virksomhet er preget av stor velvilje og omtanke for målgruppen, men LSBs litteratursyn og ønske om å utvide målgruppen for tilrettelagt litteratur stemmer ikke helt med målene og behovene til minoritetsspråklige lesere. Mens andrespråksinnlærere leser bøker på norsk på grunn av dens nytteverdi, virker litteraturformidlerne mest opptatt av at litteratur skal leses estetisk på grunn av sin egenverdi. Dette reiser spørsmål om hvem sine behov blir prioritert i utvikling og formidling av universelt utformet litteratur.