Abstract
Sammendrag Det er ikke til å legge skjul på at trossamfunnet Jehovas vitner er omstridt. Deres forståelse av Bibelen skiller seg markant fra alle andre kristne kirkesamfunn. For dem er Bibelen Guds sanne ord, ufeilbarlig fra perm til perm og veikartet man skal orientere seg etter trass i at bokens innhold er flere tusen år gammelt. I tillegg praktiserer de sin tro på en måte som er fjernt fra resten av kristenheten. De avviser feiring av nasjonaldager, fraråder politisk deltagelse for sine medlemmer, nekter militærtjeneste og ekskluderer medlemmer som ikke lenger ønsker å leve etter det trossamfunnet mener er sunn bibelsk lære og moral. Dette er noen av de sosiologiske, religionspsykologiske og teologiske utfordringene som kommer i kjølvannet av Jehovas vitners tro og religionspraksis. At vitnene i tillegg anser seg å være en del av en åndelig nasjon med sin egen konge og egne lover og som visselig bor i denne verden, men slett ikke ønsker å være en del av den, kan skape distanse, fordommer og i verste fall brudd med norsk lov. Å ha en selvforståelse som Guds representanter i en verden styrt av Satan Djevelen kan lett utfordre samarbeidsviljen man må ha for å la seg integrere. «Integrasjon betyr en samfunnsutvikling som krever tilpasninger både fra majoritet og minoritet for at disse skal kunne fungere sammen i et større fellesskap. Dette står i motsetning til assimilering, der kun minoriteter må̊ tilpasse seg majoritetens ordninger og tradisjoner, eller segregering, der minoritetene trekker seg tilbake fra storsamfunnet til parallellsamfunn» (Plesner, 2016, s. 85). Ved hjelp av integreringsteori og kvalitativ metodikk, belyser jeg spørsmålet om Jehovas vitner opplever seg integrert, segregert eller ekskludert i møtet med det norske samfunnet. Oppgaven gir ikke nødvendigvis et rettferdig og helhetlig svar på spørsmålet. Til det er problematikken rundt temaet for komplekst. Jeg lar en av mine informanter likevel gi et foreløpig sammendrag av masteroppgavens innhold og problemstilling. Hun sier: «Det er ikke tvil at dersom man lever etter Jesu lære så vil man skille seg ut. Gjennom disse spørsmålene har det kommet frem at vi, Jehovas vitner, på ulike måter skiller oss ut og på noen områder står utenfor resten av samfunnet. Vi ønsker å bli integrerte, men ikke for enhver pris.»