UiO hjemmeside
Gata er mitt galleri

[Hjelp]
[Neste]


Kristin Reichborn-Kjennerud

Gata er mitt galleri

Innhold

© Kristin Reichborn-Kjennerud, Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Innlevert september 1997, publisert i web desember 1999

Omslagsbilde nr. 1: Årvoll skole, 1995. Foto og redigering: Kristin Reichborn-Kjennerud.

Omslagsbilde nr. 2: Innvendig T-banevogn. Foto: Oslo Sporveier. Redigering: Kristin Reichborn - Kjennerud

FORORD

Jeg vil spesielt takke min mann, Grim Bjørneklett, for å ha kommet med gode ideer og for tålmodig å ha lest gjennom og kommentert oppgaven. Likeledes vil jeg rette en stor takk til min hovedveileder, Oddrun Sæter, som har gitt inspirerende og konstruktiv veiledning. Jeg vil i tillegg takke min mor samt alle andre som har bidratt til det ferdige resultatet ved å lese og kommentere mine utkast til hovedoppgave. Sist men ikke minst vil jeg takke informantene. Uten dere kunne ikke denne oppgaven ha blitt skrevet. Takk alle sammen.

Under arbeidet med hovedoppgaven har jeg vært tilknyttet samarbeidsprosjektet "Visuelle uttrykk i det offentlige rom". Møtene vi har hatt har vært et forum for diskusjon og gjensidig inspirasjon. På veien fram mot et ferdig utkast av hovedoppgaven har jeg derfor fått mange innspill og nyttige tips fra deltakerne i dette prosjektsamarbeidet. Å være del av et slikt prosjekt har lært meg mye når det gjelder samarbeid og kommunikasjon med andre mennesker og gitt meg innsikt i andre spennende temaer.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norges byggforskningsinstitutt, Østlandsforskning og Universitetet i Oslo, og er støttet av KULT (Norges Forskningsråd, kultur og samfunn). Forskerne Oddrun Sæter, Olga Schmedling og Jorid Vaagland, samt studentene Janne Stang Dahl, Lisbeth Skyberg, Øyvind Starheim og jeg utgjorde et fint team.

De kvalitative dataene jeg har samlet inn til dette prosjektet inngår som materiale for min egen oppgave. Oppgaven føyer seg også inn under prosjektets overordnede tema. Et av prosjektets mål er å gripe de sosiale prosessene bak de visuelle uttrykkene vi ser i det offentlige rom. Både graffiti, reklame og kunst er emner det blir gått nærmere inn på. I min hovedoppgave, som har blitt til med stipend fra Osloforskning, har jeg tatt for meg graffiti.

Oslo, september 1997

Kristin Reichborn-Kjennerud.

SAMMENDRAG

Banen smyger seg oppover langs Groruddalen. Inni sitter det et titalls mennesker. Noen hviler hodet i hendene og følger distrahert med scenariet som passerer utenfor vinduet. En av dem er meg. Hasle, Økern, Risløkka Noen kuriøse fargeklatter dukker opp på de merkeligste steder. Fargene antar oppsiktsvekkende fasonger, fasonger som kan minne om bokstaver. Vollebekk, Linderud, Veitvet. På stasjon etter stasjon kan man se dem. FLC, FLC, CBS, FLC, CELT, FLC. Langs husvegger, på gjerder og lastebiler og fabrikk bygg.

Denne opplevelsen skulle danne åpning for en dybdestudie av graffitisubkulturen i Oslo. Jeg ønsket med en slik studie å finne ut hva som lå bak dette merkelige fenomenet som jeg hadde observert på mine trikketurer. Det gjorde jeg ved å intervjue 18 graffitiskrivereFotnote om normer, holdninger, verdier og kunnskaper. Med utgangspunkt i informasjonen fra disse samtalene har jeg prøvd å gi innblikk i graffitiestetikken slik graffitiskriverne selv oppfatter den, men jeg har også forsøkt å finne ut hva som kjennetegner graffitisubkulturen sosialt. Med dette utgangspunktet har jeg så forsøkt å si noe om hvorfor graffitiskriverne tiltrekkes nettopp av denne estetikken og denne sosiale sammenhengen.

I avhandlingen min, som faller inn under en kultursosiologisk tradisjon, har jeg tatt utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver for å kaste lys over dette intervjumaterialet. For å få innsikt i meningen som ligger bak graffitiestetikken har jeg brukt et semiotisk perspektiv, med utgangspunkt i Roland Barthes. Med basis i et subkulturperspektiv har jeg forsøkt å finne ut hva som preger graffitisubkulturen sosialt. For å finne ut hvorfor graffitiskriverne tiltrekkes av nettopp denne estetikken og denne sosiale sammenhengen har jeg trukket veksler på teorier hvor estetisk praksis blir knyttet til bestemte samfunnsmessige strukturer. Dette samfunnsperspektivet blir belyst med bidrag fra Pierre Bourdieu og Thomas Ziehe.

Analysen av intervjumaterialet viste at graffitipiecen fungerer som tegn som medlemmer av subkulturen oppfatter og reagerer på. Med utgangspunkt i estetiske normer for graffitiens form og innhold kan graffitiskriverne vurdere om en piece er bra eller dårlig. De får også informasjon om hvem som har lagd den, om denne personen er dyktig eller anerkjent m.m. Hvis piecen er sprayet på et ulovlig og sentralt sted er imidlertid ikke kravene til teknikk og kvalitet like strenge.

Graffitisubkulturen preges av et fokus på samhold og lojalitet innad og motstand og konfrontasjon utad. Det gjelder å ikke sladre på andre i miljøet, mens det holdes en felles front mot Oslo Sporveier som er utpekt som graffitisubkulturens verste fiende. Karakteristisk er det også at samhandlingen mellom graffitiskriverne preges av konkurranse. Det gjelder å utmerke seg ved å spraye finest og flest piecer og tagger. Premien hvis man klarer å hevde seg, er respekt og anerkjennelse fra jevnaldrende. Sentralt er det også at graffiti skal være ulovlig. Lovlig graffiti blir ikke sett på som ekte graffiti. Budskapet bak graffitiuttrykket har mye med makt å gjøre. Det er derfor viktig for taggerne at graffiti forblir ulovlig, for ellers vil denne maktdemonstrasjonen miste mye av sin virkning.

Graffitisubkulturen appellerer til graffitiskriverne av flere grunner. Tilknytning til denne sosiale sammenhengen åpner for å føre en annen livsstil. Graffitiskriverne har en bohemaktig livsførsel og hever seg over "sliteren" som er fanget av systemet. De har valgt en "fri" og intens livsførsel hvor vekten blir lagt på underholdning, fart og spenning. Spenningen blir skapt av faren ved å bli tatt av politiet, men også egenskaper ved selve graffitiuttrykket bygger opp under denne farten og spenningen. De sterke fargene, det store formatet og den dynamiske designen som graffiti preges av gir graffitiskriveren en følelsesmessig "opptur" når han farer forbi på T-banen.

"Systemet", som graffitiskriverne har distansert seg fra, representerer verdier som graffitiskriverne søker bort fra. Enkelte etablerte, aktive graffitiskriverne har hatt et problematisk forhold til skolen og har følt at de ikke trivdes, eller passet inn der. Det kan være en grunn til at de søker mot graffitimiljøet som representerer motsatte verdier av det skolen formidler. I motsetning til i skolen, hvor den intellektuelle kapasiteten dyrkes i større grad, er graffitimiljøet mer sentrert rundt maskuline verdier som å være modig og tøff. Det anti-intellektuelle preget kjennetegner også graffitiuttrykket som er designet for å gi en sansemessig opplevelse framfor intellektuell, distansert nytelse.

LITTERATURLISTE

Abercrombie, Nicholas, Stephen Hill and Bryan S Turner. 1994. Dictionary of Sociology. London: Penguin Books.
Barthes, Roland. 1980. «Billedets retorik.» in Visuel kommunikation 1, edited by B. Fausing and P. Larsen. København: Forlaget Medusa.
Barthes, Roland. 1991. Mytologier - Om mytene i den moderne tids hverdag. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Becker, Howard. 1973. Outsiders - Studies in the Sociology of Deviance. New York: The Free Press.
Bourdieu, Pierre. 1995. Distinksjonen - En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo: Pax Forlag A/S.
Brox, Ottar. 1994. «Har vi et forpliktende moralsk fellesskap?» i Aftenposten. Oslo 04.08.97.
Böpple, Friedhelm and Ralf Knüfer. 1997. XTC generasjonen, ungdom, tekno, dans og ekstase. Oslo: H. Aschehoug & Co.
Castleman, Craig. 1982. Getting up - Subway Graffiti in New York. Cambridge: MIT Press.
Chalfant, Henry and Martha Cooper. 1984. Subway Art. London: Thames and Hudson.
Chalfant, Henry and James Prigoff. 1987. Spraycan Art. London: Thames and Hudson.
Cohen, Albert and James F Short, Jr. 1958. «Research in Delinquent Subcultures.» Journal of Social Issues 14:20 - 37.
Durkheim, Emile. 1965. The Elementary Forms of the Religious Life. New York: The Free Press.
Fangen, Katrine. 1995. Skinheads i rødt, hvitt og blått. Oslo: Norges forskningsråd.
Frønes, Ivar og Trine Deichman-Sørensen. 1990. «Kulturanalyse». Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Hall, Stuart and Tony Jefferson. 1983. «Resistance through Rituals». Birmingham: Hutchinson & Co Ltd.
Hauge, Ragnar. 1989. Gjengkriminalitet og ungdomskulturer. Oslo: Institutt for kriminologi og strafferett.
Hebdige, Dick. 1995. Subculture - The Meaning of Style. London: Routledge.
Jacobson, Staffan. 1990. Spraykonst - Graffiti från tecken till bild. Åhus: Kalejdoskop.
Jacobson, Staffan. 1996. Den spraymålade bilden - Graffitimåleriet som bildform, konströrelse och läroprocess. Lund: Aerosol Art Archives.
Jensen, Torill. 1987. «Normale gutta dainnse ikkje.» i Når gutter blir menn, redigert av B. Brock-Utne and B. Sarnes. Oslo: Universitetsforlaget A/S.
Kalleberg, Ragnvald. 1982. «Kvalitative metoder i sosiologisk forskning.» i Kvalitative metoder i samfunnsforskningen, redigert av H. Holter og R. Kalleberg. Oslo: Universitetsforlaget.
Kaplan, Rachel and J F Talbot. 1988. «Ethnicity and Preference for Natural Settings: A Review and Recent Findings.» Landscape and Urban Planning 15:s. 107 - 117.
Kristiansen, Roger og Dag Pedersen. 1984. Graffiti på norske vegger. Oslo: Erik Sandberg A/S.
Lysgaard, Sverre. 1993. Arbeiderkollektivet. Oslo: Universitetsforlaget.
Matza, David. 1961. «Subterranean Traditions of Youth.» The Annals of The American Academy of Political and Social Science 338:s. 102 - 118.
Matza, David. 1966. Delinquency and Drift. New York: John Wiley & Sons, Inc.
Miller, Walter B. 1958. «Lower Class Culture as a Generating Milieu of Gang Delinquency.» Journal of Social Issues 14:s. 5 - 19.
Miller, Walter B. 1959. «Implications of Urban Lower-Class Culture for Social Work.» The Social Service Review 33:s. 219 - 236.
Panofsky, Erwin. 1980. «Ikonografi og Ikonologi.» in Visuel kommunikasjon 1, edited by B. Fausing and P. Larsen. København: Forlaget Medusa.
Patton, Michael Quinn. 1990. Qualitative Evaluation and Research Methods. Newbury Park: Sage Publications.
Reichborn-Kjennerud, Kristin. 1995. «Graffiti, hærverk eller kultur?» ved Institutt for sosiologi: Universitetet i Oslo.
Rose, Tricia. 1994. Black Noise. Hanover: Wesleyan University Press.
Saussure, Ferdinand. 1994. «Signs and language.» in Culture and Society - Contemporary Debates, edited by J. C. Alexander and S. Seidmann. New York: Cambridge University Press.
Stafseng, Ola. 1989. Ungdomsforskning i Sverige. Stockholm: Kulturförlaget.
Starheim, Øyvind. 1997. «Å møte veggen, ein analyse av utereklamen som tekst og materiell.» ved Institutt for Sosiologi: Universitetet i Oslo.
Sæter, Oddrun. 1995. «Samtidskunst i nordlandske landskaper - et umulig møte?» i Om kunst, kunstinstitusjonen og kunstforståelse, redigert av D. Sveen. Oslo: Pax forlag.
Thomassen, Arild. 1993. Take a walk on the wild side. Mytologier, bilder og fortellinger fra en dø(d)ende kultur. En kultursosiologisk analyse av en narkotikasubkultur. Oslo: Norges Forskningsråd.
Thaagaard, Tove. 1993. «A Structural Approach To Qualitative Data Analysis - A presentation and discussion of Miles and Huberman's method.» . Oslo: Institutt for Sosiologi. ISO-rapport nr. 31.
Weiss, Robert S. 1995. Learning from Strangers - The Art and Method of Qualitative Interview Studies. New York: The Free Press.
Wilson, Elisabeth. 1995. «The Invisible Flâneur.» in Postmodern Cities and Spaces, edited by S. Watson and K. Gibson. Oxford: Blackwell Publishers Ltd.
Ziehe, Thomas. 1994. Kulturanalyser - Ungdom, utbildning, modernitet. Stockholm: Brutus Östlings Bokförlag Symposion.
Øia, Tormod. 1994. Norske ungdomskulturer. Oslo: Oplandske bokforlag.
Østerberg, Dag. 1992. Sosiologiens nøkkelbegreper. Trondheim: J.W. Cappelens forlag A/S.

Fotnoter

  1. Graffitiskriverne i Oslo er hovedsaklig gutter mellom 13 og 22 år.

[Neste]



Hvordan finne annen informasjon eller kontakte UiO
Dette dokumentet er konvertert fra SGML 16:40 09.12.1999