Fulltekst

For å kunne åpne dokumentet må du ha en PDF-leser, f.eks. Adobe Reader. Programmet kan hentes gratis på Adobes hjemmeside, Adobe. Store pdf-dokumenter kan ikke vises i enkelte nettlesere: Har du problemer - høyreklikk på lenken og lagre fila lokalt!

Sammendrag:

Denne oppgaven er en kvalitativ, empirisk studie som baserer seg på intervjuer med ni metadonbrukere som kan sies å være ”velfungerende”. Metadonbehandlingen er et felt som debatteres i media, og det har de siste årene vært fokusert en god del på begrensningene innenfor denne typen behandling av stoffmisbrukere. De som derimot har fått lite oppmerksomhet, både i media og i forskning, er metadonbrukere det går bra med. Siden det ikke har vært forsket på denne gruppen tidligere i Norge, er dette en eksplorativ studie. Dette innebærer at jeg har gått bredt ut for å finne ut hva som er viktig for metadonbrukere som har hatt en vellykket rehabilitering i Medikamentassistert Rehabilitering (MAR).

Hovedproblemstillingen er hvilke faktorer som er viktige for at man skal kunne få et bedre liv med metadon. I tillegg har jeg arbeidet ut fra fire underproblemstillinger. Målet var å tegne et bilde av tidligere stoffmisbrukerne som klarte å leve et ”normalt liv” og som var ”velfungerende” ved hjelp av metadon, samt å knytte dette til sosiologisk teori. Symbolsk interaksjonisme har vært den viktigste teoretiske inspirasjonskilden for analysen av datamaterialet.

Analysen gjenspeiler informantenes fortellinger om hva som var viktig for dem i deres rehabilitering i MAR. Det første analysekapittelet handler om verdien av viktige faktorer i informantenes rehabilitering. Egen bolig, rusfritt nettverk, meningsfylte aktiviteter, og ikke minst oppfølging var helt grunnleggende faktorer for alle informantene. Gjennom oppfølging fikk de muligheter til å gjennomføre endringer i sine liv. Giddens begrep om ontologisk usikkerhet kan belyse noe av verdien ved tilstrekkelig oppfølging og støttende nettverk i rehabiliteringsprosessen.

Kapittel fire og fem, som omhandler henholdsvis stigmatisering og identitet, er i større grad enn det første analysekapittelet knyttet til teori, hvor Goffman er den mest sentrale teoretikeren. Stigmatisering og utvikling av identitet synes å være to av de største vanskelighetene metadonbrukere i Norge i dag møter i sin rehabilitering. Spesielt prostitusjon og HIV var i tillegg til et tidligere stoffmisbruk knyttet til en høy grad av stigmatisering. Informantene mente også at systemet de var underlagt i MAR påvirket graden av stigmatiseringen negativt. De fleste tema i analysen handler i sin konsekvens om identitet. Å danne en ny identitet viste seg å være en utfordring for informantene, og de som hadde klart å etablere en ny identitet på intervjutidspunktet, så ut til å fungere bedre enn de som ikke hadde klart dette. Faktorer som nettverk og meningsfulle aktiviteter påvirket hvor enkelt det var for informantene å etablere en ny identitet, og i hvor stor grad de hadde lyktes med dette.

Hva det er å være ”velfungerende” som metadonbruker er nødvendig å problematisere i en sosiologisk analyse av metadonbrukere som tilsynelatende fungerer godt. På grunnlag av de tidligere analysekapitlene finner jeg forskjell på hvordan samfunnet og informantene definerte hva det var å være ”velfungerende”. Informantene fortalte om mestring og livskvalitet som mål på om de var ”velfungerende”, og todelingen av utvalget illustrerer ytterligere i hvilken grad informantene var ”velfungerende”.

Avslutningsvis oppsummeres funnene i oppgaven, også i forhold til annen relevant forskning. Jeg problematiserer enkelte deler av metadonbehandlingen slik den er i Norge i dag. På grunnlag av datamaterialet setter jeg spørsmålstegn ved måten oppfølgingen av metadonbrukere fungerer på. Dette er også i tråd med nye evalueringsrapporter om MAR.