Abstract
Eventyrsjangeren har lenge blitt forbundet med enkle plott rensket for skurrende elementer og med konservative budskap som har en moralsk oppdragende funksjon. De fleste oppfatter dessuten eventyret som utelukkende cis-heterocentrisk: hvis man hører om et “eventyrbryllup” eller en «eventyrlig kjærlighetshistorie», for eksempel, vil dette først og fremst fremkalle heteronormative bilder.
Alba Morollón Díaz-Faes utfordrer disse forestillingene i sin doktoravhandling med tittelen Fairy LGBTales: Mapping Queer Fairy-Tale Retellings from the 1990s to the 2010s. På den ene siden framhever hun hvordan klassiske eventyr kan ha en «queer» eller skeiv undertekst. På den andre siden viser hun hvordan forskjellige gjenfortellinger de siste tre tiårene har åpnet opp genren for et skeivt publikum på en fantasifull måte.
Gjennom å anlegge et sosio-historisk perspektiv presenterer avhandlingen en dybdeanalyse av flere ulike skjæringspunkter mellom gjenfortellinger som ikke har vært gjenstand for noen slik analyse tidligere og de kulturelle, politiske, historiske og sosiale elementene som omgir disse fortellingene. Avhandlingen argumenterer dermed for at den skeive gjenfortellingen er en legitim og verdifull subsjanger som fortjener å bli studert nærmere, samtidig som Morollón Díaz-Faes slår et slag for eventyrsjangeren som sådan gjennom å vise at den kan være mer kompleks, underlig og «queer» enn det kan se ut til ved første øyekast.