Abstract
Avhandlingen fokuserer på Aleksandr Voronskij, en ledende sovjetisk redaktør, journalist og litteraturkritiker i 1920-årene. Flere russiske arkiver er undersøkt, inklusiv familiearkivet, og nytt arkivmateriale presenteres. I NEP-tiden fra 1921 var Voronskij redaktør for Krasnaja nov’, det ledende sovjetiske encyklopediske tidsskriftet. Her fremførte han sin litteraturestetikk som forente marxisme med klassiske europeiske idealer, og han forsvarte de partiløse «medløper» forfatterne. Dette førte han raskt i konflikt med de dogmatiske proletarforfatterne og -kritikerne. Denne konflikten vedvarte under NEP-tidens «nøytrale vaktsomhet» i kulturlivet. Som trotskyist ble han tvunget ut av Krasnaja nov’ i 1927, han ble senere ekskludert fra partiet og skutt i 1937 under Stalins utrenskninger. Voronskijs tenkning var preget av marxistisk estetikk som han søkte å foredle. Sett i sammenheng med russisk åndsliv og estetisk tenkning greide hverken marxistisk estetikk eller Voronskij å løse den post-petrinske motsetningen mellom kunstens samfunnsnytte versus l’art pour l’art. Voronskijs liv fra 1905 som journalist og hemmelig bolsjevik revolusjonær skisseres, og trekk fra hans autobiografi utgitt 1927-29 tolkes hermeneutisk. For å analysere systematisk hans litteraturestetikk operasjonaliseres begrepet med 8 parametre. Disse kvantitative målene kombineres med kvalitativ innholdsanalyse og brukes på et utvalg av 20 av hans sentrale artikler om litteratur 1921-28. Samme tilnærming brukes deretter på 10 av hans sentrale studier av individuelle forfattere 1921-29 som behandles som case studier i hans litteraturestetikk. Denne kombinasjonen av kvantitative og kvalitativ innholdsanalyse viser et betydelig konsistens mellom hans generelle litteraturestetiske syn og hans konkrete, anvendte studier av individuelle forfattere.
The dissertation focuses on Aleksandr Voronskij, a leading Soviet editor, journalist and literary critic of the 1920s. Several Russian archives have been consulted including the family archive and some previously unpublished material is presented. During the NEP years from 1921 Voronskij was editor of Krasnaja nov', the first and leading Soviet encyclopedic journal. Here he extolled his literary aesthetics which fused Marxism with classical European ideals, and he defended the non-party “fellow traveler” writers. A clash ensued with dogmatic proletarian writers and critics. This conflict persisted under the NEP-induced party policy in belles-lettres of "neutral vigilance". A Trotskyite, he was forced to leave Krasnaja nov' in April 1927. He was later expelled from the party and was shot in 1937 during Stalin's purges. A major frame of reference for Voronskij's thinking was Marxist aesthetics, which he attempted to refine. Measured against the history of aesthetic thought in Russia both Marxist aesthetics and Voronskij failed to resolve the post-Petrine dichotomy between utility versus l'art pour l'art. Voronskij's life from 1905 as an underground Bolshevik journalist and revolutionary is outlined, and aspects of his autobiography published 1927-29 are examined from a hermeneutical perspective. In order to analyze systematically his literary aesthetics, this concept is operationalized through 8 parameters. These quantitative measures are combined with qualitative content analysis to examine a selection of 20 of his key articles on literature 1921-28. The same approach is then applied to 10 of his key studies of individual writers 1921-29. These are seen as case studies in his literary aesthetics. This combination of quantitative and qualitative content analysis shows considerable consistency between his general literary aesthetical views and his concrete applied studies of individual writers.