FROM CANAAN TO THE PROMISED LAND : Pioneer Migration from Hommedal Parish (Landvik and Eide Sub-Parishes), Southern Norway, to St. Joseph, Missouri and East Norway, Kansas
Metadata
Show metadataAppears in the following Collection
Abstract
I 1846 forlot en gruppe emigranter av Igland-slekt sine hjemtrakter i og rundt Hommedal sogn i Sør-Norge for å bygge et nytt liv i Amerika. De var for det meste bønder, og hadde sponset redaktør Johan R. Reiersen på en ekspedisjon til USA. De gjorde bruk av hans Stifinner, men snudde til slutt ryggen til kolonien hans i Texas, og slo seg ned nær St. Joseph i Missouri. På slutten av 1850-årene flyttet en gruppe av de opprinnelige nybyggerne videre vestover til Doniphan County i Kansas.Utferden deres kom på et tidspunkt da de fleste norske immigranter valgte en rute mot nord. Nybyggerne fra Hommedal sogn kom derfor til en region ved ”the frontier” hvor ingen nordmenn hadde slått seg ned, med unntak av Cleng Peersons uheldige og korte forsøk ti år tidligere. Til tross for unike aspekter ved settlementet, har kolonien i liten grad fanget oppmerksomheten hos historikere, og har i stor grad forblitt oversett i migrasjonsstudier. Denne avhandlingen søker å gi pionerene en velfortjent, dog beskjeden plass i norsk migrasjonshistorie til Amerika.
Denne tverrfaglige studien søker å etablere hovedmotivene bak beslutningen om å emigrere: fra en økonomisk, sosial, politisk, religiøs og kulturell synsvinkel. Den strukturelle tilnærmingen er tatt fra Thomas Faist, og bygger på begrepene makro-, mikro-, og meso-nivåer. På 1840-tallet opplevde emigrantbøndene effektene av en kraftig befolkningsvekst som var koplet sammen med mangel på jord. De ble ikke drevet ut av landet på grunn av sult, men valgte heller utvandring fordi de var i besittelse av spesielle personlige kvaliteter, var forholdsvis velstående, og var i stand til å dra nytte av en kulturell og sosial utvikling som bidro til å rive ned det gamle samfunnssystemet og åpnet veien til et mer liberalt og mobilt samfunn.
Ved å følge emigrantene over Atlanteren og inn i prosessen med å skape et nytt hjem, samt den følgende utviklingen av to ganske små kolonier med svært liten tilgang på norske nybyggere etter 1855, svarer denne avhandlingen på oppfordringen om å etterstrebe komparative studier. Pionerene var i stand til å utnytte sin egen erfaring, sin kapital, og personlige egenskaper i retning av å ta opp i seg amerikanske metoder og tilnærminger. De omfavnet en gryende landbrukskapitalisme, og ble tydeligvis assimilert i et i øyenfallende tempo. De var for få til å opprettholde sin egen skole eller kirke, men var pragmatiske og samarbeidet med tyske og danske naboer. I virkeligheten varte det helt til 1860 før de fikk sin egen norske pastor. Den samme pastoren bemerket at de var usedvanlig ”amerikanisert”. Da de første lederne deres døde på 1880-tallet, var norsk-amerikanerne i de to koloniene etablert som ”sanne” amerikanere. Den ”amerikanske” delen av studien diskuterer relevante nøkkelbegreper som etnisitet, assimilasjon og identitet.
Avhandlingen innholder en samling brev fra pionerene (oversatt til engelsk), og et register over utvandrere fra Hommedal sogn i perioden 1840 til 1930.
Their passage came at a time when most Norwegian immigrants chose a path to the north. In fact, the settlers from Hommedal Parish came to a region on the frontier where no Norwegians had settled, except for a short-lived and ill-fated attempt made by Cleng Peerson ten years earlier. Despite the unique character of their endeavour, they have caught little attention among historians, and remain largely ignored in works on migration. This dissertation seeks to render the pioneers a well-deserved yet modest place in the history of Norwegian migration to America.
This interdisciplinary study aims at establishing the main motives behind the decision to emigrate: from an economic, social, political, religious, and cultural point of view. The organizing principle is basically taken from Thomas Faist, and builds upon the idea of a macro-level, a micro-level and a meso-level. In the 1840s, the emigrating farmers experienced the effects of a strongly growing population, coupled with a scarcity of land. They were not driven out of the country because of hunger, rather chose an exodus because they possessed unique qualities, were fairly well-off, and were able to benefit from cultural and social developments which helped tear down the old order and opened the way for a more liberal society, also characterized by greater mobility.
By following the migrants across the Atlantic, into the process of actual settlement, and the ensuing development of two fairly small settlements with hardly any Norwegian influx after 1855, the dissertation answers the call for comparative studies. The pioneers were able to exploit their experience, their capital, and inherent qualities to adopt American ways, embrace the growing rural capitalism, and seemingly assimilate at a remarkable tempo. They were too few to sustain their own school or church, but were pragmatic and co-operated with German and Danish neighbours. In fact, it was not until 1860 that they had a pastor of Norwegian descent. The same pastor remarked that they were surprisingly “Americanized”. When their first leaders passed away in the 1880s, the Norwegian-Americans in the two settlements were well established as “true” Americans. The “American” part of the study discusses the relevance of key concepts such as ethnicity, assimilation and identity.
The dissertation contains a collection of pioneer letters (translated into English), and an index/ register of emigrants from Hommedal Parish in the period 1840 to 1930.